God dag, det er fra departementet – vi vil bestille et debattprogram

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Del 1 av 2

Ring, ring.

– Olav!

– God dag, det er fra departementet. Har jeg kommet til Olav T. Sandnes, sjefredaktør i TV 2?

– Det stemmer.

– Nå har det seg slik at vi gjerne vil bestille et debattprogram. Vi tenker onsdager. På hovedkanalen, ja. Kan klokken 21.40 passe?

– Vi sender Farmen da...

– Jeg forstår. Men det har seg nemlig slik at statsråden ofte er ledig på dette tidspunktet.

***

Denne telefonsamtalen har selvsagt aldri funnet sted. Men dette er en noe karikert versjon av den følelsen jeg satt igjen med etter å ha bladd gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

På side 223 i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettutkast er temaet støtte til kommersiell allmennkringkasting på TV etter 2023.

For å ta det først. Regjeringens konklusjon er at den ønsker å videreføre avtalen om kommersiell allmennkringkasting på TV. En avtale TV 2 innehar i dag – og en avtale mediehuset sannsynligvis vil søke på når den inneværende går ut.

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Mye som står på side 223 er fornuftig. Avtalen innebærer blant annet krav til å levere nyhetsprogrammer, program for barn og unge, samt norsk og samisk film og TV-drama. Alt vel så langt, men så kommer det som er nytt av året:

Krav om debattprogram.

Regjeringen savner debattprogrammer. Eller er det sånn at politikerne savner å være med i debattprogrammer? Min første tanke gikk i hvert fall til Carl I. Hagen og hans uttalelse fra 2010 om at «Jeg savner meg».

For er det politikernes oppgave å bestemme i hvilket format en allmennkringkaster velger å levere sine nyhets- og aktualitetsprogrammer?

Flere som savner seg?

Nå bør det legges til at forslaget ikke kommer helt ut av det blå. Medietilsynet har foreslått det samme. Kanskje er det også noen der som savner seg selv på TV. For meg fremstår dette uansett som merkelig. Det stilles for eksempel ikke krav til sjangervalg når den kommersielle allmennkringkasteren skal sende norske filmer og TV-drama.

Men kanskje viktigst: Det er ikke noe konkret krav i NRK-plakaten om at rikskringkasteren skal levere debattprogrammer.

Nå gjør jo NRK det. Og jeg vil tro at det er en helt fremmed tanke for NRK-ledelsen å ikke ha debattprogrammer. Men dette er det altså opp til kringkastingssjefen å bestemme. Ikke de folkevalgte.

Hva sier så seerne, når de får bestemme?

La oss se på seertallene til de to flaggskip-programmene til NRK på debattfronten, Dagsnytt 18 og Debatten. Og vi holder oss til TV-seerne for begge, siden TV 2 ikke har en radiokanal.

Tar vi Debatten først, så har programmet i snitt 405.000 seere (cirka 35.000 på nett, resten lineært). Dagsnytt 18 har i snitt 170.000 seere (hvorav cirka 2.000 er på nett).

Ikke så halvgærne tall i 2022. Men hvem er så seerne? For å si det litt enkelt: Dette er ikke programmene hvor NRK når de unge. Jeg er 50, og jeg er blant de yngre i denne settingen.

Debatt på feil kanal?

Det betyr selvsagt ikke at man ikke skal lage debattprogrammer, men det er nok en viktig årsak til at TV 2 droppet faste debattprogrammer på hovedkanalen for snart 15 år siden.

Og her bør vi legge til: TV 2 eksperimenterer stadig med ulike debattkonsepter på TV 2 Nyheter (det som tidligere het Nyhetskanalen) i tillegg til løpende debatter i ordinære nyhetssendinger. Det er på hovedkanalen «noen» savner faste debattflater.

Da forslaget til statsbudsjett ble presentert første uka i oktober, sendte vi Journalistens Anna Stjern ut for å spørre statsråd Anette Trettebergstuen om debatt-kravet.

– Vi stiller en del krav til de som skal være kommersiell allmennkringkaster. Det er derfor man blir kompensert, for å gjøre det som kanskje ikke er kommersielt lønnsomt, men som vi trenger og som er viktig for samfunnet vårt og folkeopplysning, sa kulturministeren og la til:

– Debattprogrammer er jo en sånn ting, som definitivt er bra for folkeopplysningen.

Ingen reagerer

At debattprogrammer definitivt er bra for folkeopplysningen vil det sikkert være delte meninger om.

I tillegg til å være gammel nok til at jeg innimellom ser debattprogrammer, er jeg også gammel nok til å huske hvordan en del av debattprogrammene i sin tid var på TV 2, særlig fra perioden før Kåre Valebrokk tok over som sjefredaktør. Det var en epoke hvor man kanskje hadde vært litt forsiktig med ordet definitivt.

Men uavhengig av det: Om det skal være debattprogrammer – eller om nyheter og debatt skal formidles på andre måter – mener jeg likevel det er opp til ansvarlig redaktør å avgjøre.

Jeg synes også at det er pussig at ingen reagerer på dette. Men det kan selvsagt skyldes neste tema, som har sugd til seg all oppmerksomheten i TV 2 og flere medieorganisasjoner de siste ukene.

Del 2 av 2

For det er også en telefon som TV 2-sjef Sandnes nok gjerne skulle ha sett at han hadde fått denne høsten. Ikke fordi han ville tatt imot budskapet med glede, men fordi denne telefonen kunne gitt ham et lite varsel om hva som var på gang.

Og noe som i ettertid har medført at TV 2-sjefen har vært tvunget til å ta mange telefoner.

Regjeringen mener at null blir tull og ønsker å avvikle det digitale momsfritaket for nyheter i form av levende lyd og bilder. Men kun lyd og bilder, ikke tekstbaserte nyheter. Et forslag som kom helt uten forvarsel. Ifølge TV 2 vil dette koste dem i størrelsesorden det kanalen får i støtte for å være allmennkringkaster.

For om debattprogram-kravet har sine prinsipielle sider, var bortfallet av nullmoms selve bomben. Gjemt bort langt bak i budsjettet – og ikke nevnt i pressemeldinger eller annen informasjon.

Rammer TV 2

Også den endringen rammer i all hovedsak TV 2. Selv om Amedia og andre mediekonsern også blir påvirket. Noen nå, mange flere om noen år.

«Bakgrunnen for å avvikle fritaket er at dette er kostbart og lite målrettet tiltak mot produksjon og forbruk av nyhetsinnhold», står det budsjettforslaget.

Og videre:

«Fritaket har gitt uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker.»

Ikke noe av dette er feil. Det gjør det likevel ikke riktig.

Ansvarlig redaktør Knut Kristian Hauger i Kampanje oppsummerer det hele elegant i en kommentar:

«Regjeringens nye momsforslag for TV-nyheter bryter med mye av det vi har vært vant med fra mediepolitikken de siste årene både hva gjelder forutsigbarhet, plattformnøytralitet og likebehandling av journalistikk uavhengig av nyhetsmedium.»

Også han innrømmer at dagens ordning ikke er perfekt. At kabeldistributører og internasjonale strømmekanalers andel av momskuttet ikke akkurat bidrar til mer norsk journalistikk, men da er det kanskje der man bør se etter løsninger.

– Absurd forslag

Tirsdag denne uka inviterte Kulturdepartementet til en nordisk mediekonferanse i Oslo sentrum. Et tema som ble berørt i flere sesjoner var hvordan nå de yngre brukerne.

Her ble også tilbaketrekkingen av nullmoms et tema.

Siv Juvik Tveitnes, som er konserndirektør for Schibsteds nyhetsmedier i tillegg til å være nestleder i Mediebedriftenes Landsforening og leder i Norsk Presseforbund, var ikke nådig fra scenen:

– Det er et absurd forslag.

Hvis målet er å nå de unge, kan man ikke skille mellom tekst og levende bilder, fastslo medietoppen:

– De unge foretrekker lyd og levende bilder.

Derfor er det viktig at det ikke blir et skille mellom de to, fastslo Juvik Tveitnes bestemt.

Holder på med tekst

Da norske medieledere møttes på nytt dagen etter i Pressens hus, påpekte Bjørn K. Bore, sjefredaktør i Vårt Land, den samme åpenbare svakheten med den foreslåtte momsendringen:

– De unge brukerne har gått mot lyd og bilde, mens vi har holdt på med tekst.

Dermed blir det momsfritak for gamlinger, mens det kan bli dyrere å lage innhold for yngre. I hvert fall hvis innholdet ikke skal være annonsefinansiert.

Denne uka var MBL-toppene også på Stortinget for å presentere sitt syn for finanskomiteen. Deres håp var å overbevise de folkevalgte om å gå for en annen løsning enn den regjeringen la til grunn. Kanskje bør ordningen justeres slik at man unngår uheldige tilpasninger, men det må kunne gjøres uten at hele ordningen skrotes.

Da statsbudsjettet ble lagt fram, sa kulturminister Trettebergstuen som sant var at kuttforslaget kom fra Finansdepartementet. På spørsmål om konsekvensene var utredet svarte hun at hun regnet med at Finansdepartementet hadde gjort dette.

Basert på hva som har kommet fram i ettertid, eller rettere sagt hva som ikke har kommet fram, er det lite som tyder på at det kan være snakk om en grundig utredning. Sannheten er nok heller at finansbyråkratene fant en kostnad som sto laglig til for hogg.

I kroner og øre er det snakk om i overkant av en halv milliard. Men ifølge MBL er det kun en fjerdedel som kommer redaktørstyrte medier til gode, skriver Kampanje. Dermed burde det være mulig å komme fram til et kompromiss. Hvis politikerne ønsker det.

Momsfritt for voksne

Går derimot regjeringens løsning gjennom, kan dette kanskje bli et tema for TV 2s nye debattprogram når det debuterer i 2024. Vel å merke hvis TV 2 etter dette føler at kanalen har råd til å fortsette som allmenkringkaster.

Kanskje 30 år er nok. Er målet å maksimere inntektene – og unngå en del bekymringer – er det nok mer lønnsomt å prioritere ned nyheter og satse på nye versjoner av Farmen. Fra Farmen kjendis kan man lage nok en spin-off: Farmen politiker. For politikere som savner å krangle på tv.

Uten nyheter blir det også et ledig hull klokken 21 som kan fylles med politiker-reality.

Så får de andre nyhetsmediene fortsette med det de allerede er best på: Lage momsfritt tekstbasert innhold for de godt voksne.

Noe helt annet

Ben Smith, tidligere mediespaltist i New York Times, er tilbake med ny mediespalte. Den er å finne hos Semafor, nettstedet som ble lansert denne uka, og hvor Smith er sjefredaktør.

«Middelaldrende mann om media» er en ny Journalisten-spalte. Her kan dere lese tidligere spalter.

LES OGSÅ:

En helt nødvendig PFU-endring