Selv om han kun er 31 år, har Ronan Farrow allerede bidratt til å sette spor etter seg i amerikansk pressehistorie. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Selv om han kun er 31 år, har Ronan Farrow allerede bidratt til å sette spor etter seg i amerikansk pressehistorie. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Det var en periode Ronan Farrow trodde karrieren som journalist var over

Les historien til den amerikanske stjernejournalisten.

Publisert

Denne uka var Ronan Farrow på plass i Oslo. Den amerikanske journalisten var ett av trekkplasterne på NHOs årskonferanse onsdag, med påfølgende «Farrow-show» på Sentrum Scene dagen etter.

31-åringen er i dag en av de største stjernene i amerikansk journalistikk. Det var imidlertid ikke gitt at det skulle bli sånn.

Mørket senker seg

En periode høsten 2017 så ikke ting så lyst ut for Farrow. Til det amerikanske magasinet GQ forteller han hvorfor:

På dette tidspunktet hadde han jobbet i ti måneder med en større reportasje for tv-kanalen NBC. Målet med reportasjen - eller miniserien - var å avsløre hvordan en av filmbransjens mektigste menn, Harvey Weinstein, år etter år har brukt sin posisjon til å seksuelt misbruke og trakassere en rekke kvinner. Mange av dem kjente navn fra Hollywood.

Men så kom beskjeden fra tv-kanalens ledelse om at de ikke lenger ønsket saken. Deretter fikk han beskjed om at NBC ikke ville fornye kontrakten hans. På dette tidspunktet hadde han også sett seg tvunget til å flytte ut av leiligheten sin på grunn av trusler direkte knyttet til Weinstein-saken.

Og som om ikke dette var nok, hadde han fått vite at de to New York Times-journalistene Megan Twohey og Jodi Kantor også var i gang med et større graveprosjekt om Weinstein. Han risikerte dermed å bli slått på målstreken av dem.

Var dette slutten på journalistkarrieren? undret Farrow.

Selv om det så mørkt ut, tok det imidlertid ikke lang tid før ting snudde.

10. oktober 2017 publiserte The New Yorker en reportasje basert på det arbeidet han hadde gjort det siste året, og som NBC hadde sagt nei til – og sammen med de to New York Times-journalistene som offentliggjorde sin første sak nesten parallelt med Farrow, var han med på å legge grunnlaget for det som ble metoo-bevegelsen. Noe som han – sammen med Kantor og Twohey – fikk den prestisjetunge Pulitzer-prisen for.

New York Times var kanskje først, men Farrow gikk dypere. Og begge fikk heder.

Ronan Farrow på scenen i Oslo, sammen med NRKs Gry Blekastad Almås og Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim. Foto: Roger Aarli-Grøndalen
Ronan Farrow på scenen i Oslo, sammen med NRKs Gry Blekastad Almås og Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim. Foto: Roger Aarli-Grøndalen

Nye avsløringer

Siden har Farrows metoo-avsløringer fortsatt å komme. Og mektige menn har måttet forlate sine stillinger, blant annet New Yorks statsadvokat Eric Scheniderman og toppsjefen i tv-kanalen CBS, Les Moonves.

Farrow skrev også flere saker om den omstridte høyesterettsdommeren Brett Kavanaugh, som Donald Trump hadde nominert, og etter hvert også fikk godkjent som nytt medlem av USAs høyesterett. Og han har bidratt med flere avsløringer rundt hvordan tabloidavisen National Enquire kjøper eneretten til historier som kan avsløre mektige menn, for deretter å aldri publisere dem.

Noe National Enquire etter hvert har innrømmet at de gjorde for å blant annet beskytte president Trump.

Hans neste bok, Catch and Kill, tar blant annet for seg dette fenomenet, kombinert med det som skal være en mer personlig gjennomgang av arbeidet med metoo-sakene og motstanden han og kildene møtte underveis.

– Dette er mye større enn både Trump og Weinstein, sa Farrow fra scenen i Oslo.

– Det handler om maktstrukturer, og hvordan folk med makt har kunnet undertrykke og stoppe sannheten fra å komme fram.

Han lovte flere avsløringer når boka kommer, sannsynligvis en gang senere i år.

Startet tidlig

Sønnen til Mia Farrow og Woody Allen er kun 31 år, men har allerede rukket mer enn de fleste. Videregående ble unnagjort mens han jevnaldrende gikk på ungdomsskolen. Jusstudiene startet da han var 15.

Ronan Farrow sammen med sin skuespillermor, Mia Farrow. Foto: Reuters / NTB scanpix
Ronan Farrow sammen med sin skuespillermor, Mia Farrow. Foto: Reuters / NTB scanpix

Først så han for seg en karriere i utenrikstjenesten. Og han fikk en strålende start som rådgiver for den legendariske diplomaten Richard Holbrook, som på den tiden var sterkt involvert i å finne en fredelig løsning på krigen i Afghanistan og USAs etter hvert trøblete forhold til Pakistan.

Senere jobbet han under daværende utenriksminister Hillary Clinton med ungdomsspørsmål.

I 2014 gikk han til tv-kanalen MSNBC, hvor han fikk sitt eget tv-program. Ronan Farrow Daily ble ikke en suksess, og programmet ble raskt tatt av lufta. Ifølge Farrow selv hadde programmet to seere, og den ene var hans mor.

Han fortsatte da som gravejournalist for NBC News og programmet Today på samme kanal. Det var her han etter å ha fått flere tips, startet arbeidet med det som skulle være en serie om Hollywoods mørke sider, men etter hvert ble til Weinstein-saken.

Krigen mot fred

Farrow er siste innslag før lunsj på onsdagens NHO-konferanse. Og han er ikke her for å snakke om metoo, men internasjonalt diplomati - med utgangspunkt i hans bok War on Peace: The End of Diplomacy and the Decline of American Influence.

Ronan Farrow på scenen under NHOs årskonferanse. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Ronan Farrow på scenen under NHOs årskonferanse. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Med en enorm scenekarisma vitser han om Trump og kulturforskjeller mellom Norge og USA, men rekker også å komme med noen advarsler om at amerikanske diplomati er fare.

Det hele er over på drøyt ti minutter. Et slags intellektuelt standupshow i høyt tempo.

Dagens etter er det satt av mer tid. Blant annet en lengre seksjon om metoo, hvor Farrow blir intervjuet på scenen av NRKs Gry Blekastad Almås.

– Er Trump ditt neste offer, spør NRK-journalisten.

– Jeg ser ikke på dem som blir utsatt for gravejournalistikk som ofre, svarer Farrow.

Det er mye Farrow ikke vil si om motstanden han møtte underveis med de første metoo-sakene. Men det kommer fram at både han og de rundt ham er blitt utsatt for press. Inkludert fysiske trusler. Farrow er imidlertid mer opptatt av å løfte fram dem som har stilt opp i sakene.

– Det er disse som har tatt den største risikoen.

Han trekker også fram at journalister i andre deler av verden, løper en mye større risiko enn ham, som tross alt jobber i et land med stor pressefrihet og har et støtteapparat.

– Det er et problem at journalister som jobber med krevende saker blir utsatt for press, men det er andre steder i verden hvor journalistene dør når de gjør dette.

Kan påvirke aksjekursen

I dag er Farrow blitt en maktfaktor. Han forteller selv til GQ hvordan rykter om at han jobber med en sak, kan få aksjekursene til å falle for selskaper som berøres. Noe som også skjedde da han arbeidet med saken om toppsjefen i CBS. Og det før det ble publisert noe som helst.

Farrow var ikke den første som forsøkte seg på Weinstein. En av dem som hadde prøvd seg var The New Yorker-journalisten Ken Auletta. Ikke like kjent som Farrow, men også en legendarisk journalist i sin nisje. Han har dekket mediebransjen i en årrekke for The New Yorker, og også skrevet flere bøker om samme bransje.

Auletta forsøkte seg to ganger i 2015 på Weinstein, men fikk ingen kilder til å stå fram.

I 2017 ble Auletta kontaktet av Farrow, som ønsket å intervju ham til sitt NBC-prosjekt. Auletta takket ja, og ble imponert da Farrow kunne fortelle at han på dette tidspunktet hadde åtte kvinner som sto fram. Tre av dem hadde stilt opp foran kamera.

Ronan Farrow hilser på NHO-sjef Ole Erik Almlid. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Ronan Farrow hilser på NHO-sjef Ole Erik Almlid. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Da NBC valgte å skrote prosjektet, var det Auletta som koblet Farrow med The New Yorkers sjefredaktør David Remnick, forteller han i podkasten Recode Media with Peter Kafka.

Noe som ble starten på et samarbeid som fortsatt pågår. Med Farrow fikk Remnick en ny gravejournalist tilknyttet sitt magasins allerede stjernespekkede lag, og en ny stjerne som i perioder visstnok skal tilbringe bortimot 18 timer i døgnet på kontoret i 38. etasje på Manhattan.

Ikke aktivist

Fra scenen på Sentrum Scene er Farrow klar på han er journalist, ikke aktivist. Han har ingenting med metoo-bevegelsen å gjøre.

– Jeg er ingen aktivist. Når jeg møter kildene er jeg også tydelig på at jeg ikke er vennen deres. Jeg forteller dem at jeg må ettergå alt de sier, og at jeg også kommer til å være skeptisk.

Samtidig synes han det er positivt om han som journalist kan inspirere andre. Han er imidlertid klar på at det før metoo-hashtaggen dukket opp i sosiale medier, allerede var en grasrotbevegelse som kjempet for kvinners rettigheter og mot seksuelt trakassering og misbruk.

– Men jeg er ikke en del av noen bevegelse.

Eventuelle gråsoner knyttet til metoo-avsløringer, om media og andre noen ganger går for langt, ønsket ikke Farrow å mene noe om.

– Selv har jeg kun skrevet saker om grove overgrep, hvor det ikke har vært noen tvil. Og disse sakene har krevd omfattende sjekking over lang tid. Jeg har snakket med flere hundre kilder. Det er dokumentasjon som underbygger det som kommer fram.

Saken var moden

Selv om Farrow tilsynelatende har en spesiell evne til å få folk til å stille opp, sier han selv at en viktig årsak til at han fikk til det andre ikke har klart, er at sakene over tid har modnet.

I et intervju med Esquire sier han at ingenting forblir hemmelig for alltid.

– Det er bare så mye som kan stoppes og undertrykkes med trusler.

Han sier videre at han var heldig som kom inn i sakene på et tidspunkt hvor mye frustrasjon hadde bygd seg opp.

– Jeg har stått på skulderne til alle de journalistene som har forsøkt å knekke disse sakene før.

Og flere saker skal det bli.

I tillegg til at han fortsatt er tilknyttet The New Yorker, er Farrow også i gang med en serie for tv-kanalen HBO, basert på gravejournalistikk. Hans neste bok, som forlaget håper han skal ferdiggjøre i disse dager, blir sannsynligvis ikke hans siste.

Og skulle han av en eller annen grunn få problemer med å få publisert sakene sine i ordinære kanaler, har han 125.000 følgere på Instagram og drøyt 770.000 på Twitter.

Han er også utdannet jurist, skulle han ønske å forlate journalistikken.

– Er du en kandidat til å bli president i USA, ville Gry Blekastad Almås vite.

– Jeg kommer definitivt ikke til å bli USA neste president, fastslo Farrow.