NRK får lov, men ikke P4
Hadde P4 gjort som P1, som vurderer å legge ned Her og nå, ville konsesjonen trolig hengt i en tynn tråd.
Som Journalisten fortalte for to uker siden, henger NRK P1s aktualitetsprogram Her og Nå i en tynn tråd.
En prosjektgruppe har foreslått å legge ned programmet slik det er i dag, og heller spre innholdet over en sendeflate på inntil seks timer. Årsaken er at man ønsker mer flyt i tilbudet på landets største radiokanal.
Samtidig er det på det rene at rundt 600.000 nordmenn slår på Her og Nå på hverdager for å bli oppdatert på nyhetsbildet. Programdirektør Per Arne Kalbakk har tidligere understreket at det her er snakk om et forslag som skal til behandling fram til sommerferien. Han har gjort det klart at endringene uansett ikke vil komme før over nyttår.
Kommersielt skråblikk
NRK P1 er i direkte konkurranse med P4 og Radio Norge om lytterne. P1 og P4, og som sin lisensfinansierte konkurrent har både Radio Norge og P4 et samfunnsoppdrag. For de kommersielle aktørenes del materialiserer det seg gjennom konsesjonsvilkårene de to aktørene har gått med på, og gjerne betaler for.
For Radio Norge er det ifølge områdedirektør Gudbrand Guthus særlig tydelig: Kanalen skal på hverdager ha et aktualitetsmagasin på minst 30 minutter med dybde og debatt, og en gang i uken utvides dette til 60 minutter.
Da kanalen fikk konsesjonen under navnet Kanal4 ble det betalt inn et engangsvederlag på 160 millioner kroner. P4 på sin side betalte 90 millioner kroner.
Her finner du Radio Norges (Kanal 4) konsesjonssøknad.
Her kan du lese P4s konsesjonssøknad.
Hundrevis timer fra P4
Den svenskeide radiokanalen har ifølge Guthus litt andre føringer. I deres konsesjonssøknad, som legger premissene for hva de skal levere, skal P4 ha 9.555 korte nyhetssendinger, 200 programmer eller 100 sendetimer med program/innslag med dybde og analyse om innenriksstoff, og 50 programmer eller 25 sendetimer med utenriksstoff i året.
P4s nyhetsredaktør André Winje Arntzen mener at NRK har en stor fordel av å kunne spre sine allmennkringkastingskrav over flere kanaler. Dette kan ikke noen av de kommersielle konsesjonshaverne, som TV 2.
Arntzen sier at de i P4 etter hvert har begynt å reagere på at NRK sprer innholdet på denne måten, fordi det har ført til at radiokanalene til NRK fremstår som mer kommersielle hver gang de fornyer seg for å øke andelene sine.
– Vi ser de taper andeler og at måten deres å løse det på er å gjøre produktet mer salgbart til publikum for å posisjonere seg.
Vil ikke endre på innholdet
Arntzen undres litt over at NRK kan få drive som de vil siden de mottar statsstøtte, mens P4s innhold blir det han karakteriserer som millimetermålt og at tilsynet er på dem dersom de leverer 24,7 prosent utenriksnyheter fremfor avtalte 25 prosent.
Likevel mener nyhetsredaktøren at de ikke vil la seg påvirke dersom NRK legger ned Her og Nå og erstatter det med et program med mer musikk og lettere flyt i sendeflaten.
– Det kommer ikke til å påvirke oss, det er ingen som gjør så mange strategiske studier av innhold som de kommersielle kanalene. Lytterne ønsker nyheter og aktualitet, så vi skal være forsiktig med å justere slikt innhold.