– Hadde de sittet i andre enden av lokalet hadde jeg ikke hatt sjans

Da Gianni Infantino tidligere i år atter en gang ble valgt til Fifa-president runget applausen i den store kongress-salen i Kigali, hovedstaden i Rwanda. 

Ettersom Infantino stilte til valg uten motkandidater, ble han ikke stemt fram på vanlig vis, men ba heller om applaus fra salen som bekreftelse på gjenvalget og støtten, også kalt akklamasjon

De fleste i salen reiste seg  og klappet ham videre som sjef for hele verdens fotball. 

En stille protest

Like ved scenen og Infantino stod Aftenpostens fotograf Paal Audestad. Som resten av de fremmøtte fotografene var han der for å dekke valget av den nye fotballpresidenten. De andre fotografene stod med kamera vendt mot scenen,  Audestad stod med kamera rettet mot Norges fotballsjef, president i Norges Fotballforbund (NFF), Lise Klaveness. 

Selv om Audestad ikke nødvendigvis dekker sport til vanlig, ble han sendt til Kigali for å dekke årets Fifa-kongress. Denne gangen i tospann med kommentator i Aftenposten, Daniel Røed-Johansen. Oppdraget bestod i å dokumentere kongressen opp mot Røed-Johansens kommentarer. 

Før Audestad gikk  inn i den gigantiske kongress-salen, fikk han streng beskjed om at det kun var to plasser designert fotografene. Toppmøter har nemlig ofte streng regi, 0g selv om du er fotograf med presseakkreditering er det relativt få steder du kan fotografere fritt. 

Det første området, helt bakerst sammen med TV-kameraene, forkastet han umiddelbart. Det andre området var en tribune litt til venstre for scenen, og med den norske delegasjonen bestående av Klaveness, visepresident Arne Larsen Økland og generalsekretær Karl-Petter Løken sittende rett ved siden av, plasserte Audestad seg der. 

– Hadde de sittet i andre enden av lokalet hadde jeg ikke hatt sjans, sier Audestad til Journalisten. 

Fulgte Klaveness

De hadde snakket om det på forhånd, at det kanskje kom til å dukke opp en situasjon der Klaveness ikke stemte med resten av salen. Bildet hadde han allerede sett for seg i det han tok plass på tribunen. 

– Jeg tok selvfølgelig noen bilder av Infantino på scenen. Men jeg fulgte henne, forteller han. 

Bildet ble publisert så fort konferansen var over. Reaksjonene lot ikke vente på seg. 

– Jeg fikk plutselig masse reaksjoner med en gang. Jeg fikk tilbakemeldinger på Twitter, Slack og e-post både fra kjente og ukjente. Utover dagen ble det veldig mye, forteller Audestad. 

– Jeg kan faktisk ikke huske å ha opplevd en så stor mediestorm på andre bilder på samme måte. 

Kun dager etter at bildet gikk sin seiersgang i sosiale medier fikk Audestad en telefon. Det var en representant fra Møllersamlingen som fortalte at de ønsket seg bildet. 

– Jeg kan ikke kalle meg for en kunstner, men det at de kjøper opp dagsaktuelle pressefoto er jo kult, ler Audestad. 

Han legger til: 

– Det er veldig kult at de ser verdien i samtids- og pressefotografi og at de ikke bare satser på gamle klassikere og kunstfotografier. Det er jo en ære, for det er en fantastisk samling.

Impulsiv fotografering

Audestad begynte som fotojournalist i Klassekampen som 17-åring.  Nå er han 55 og har mengder med erfaring. Audestads metode baserer seg ofte på den erfaringen, selv mener han at han ikke har hode til å planlegge. 

– Jeg liker å ta bilder av det som skjer. Det er mye vanskeligere å skulle planlegge å ta bilde av et menneske jeg ikke har møtt på et sted jeg ikke har vært, forteller han. 

Han presiserer: 

– Jeg synes det er mye bedre å dukke opp, oppleve lyset og stemningen. Det er nok litt impulsivt, men om jeg ikke kommer på noe, så har jeg alltid et par triks som gjør at jeg får et ok bilde. 

Bildet av Klaveness er tatt på den måten, forteller han.

– Det er sånn jeg liker å jobbe, vente og se hva som skjer, også var det flaks med plassering og lyset og alt sånt. Det funket liksom.

I løpet av tiden i Kigali var det flere situasjoner hvor den fotografiske impulsiviteten til Audestad fikk kjørt seg. 

Et av arrangementene i regi av Fifa var en fotballkamp hvor Fifa-toppene skulle spille fotball. Audestad og Røed-Johansen hadde ikke fått med seg at de trengte egen akkreditering til fotballkampen, og ble nektet adgang. 

Istedenfor å gi opp spurte de sjåføren de hadde leid inn om han kunne hjelpe dem med å finne noen som spilte fotball i nærheten. De fant en fotballbane der det trente et kvinnelag. 

– Så viste det seg at det var Rwandas beste kvinnelige fotball-lag som var kastet ut av treningen på stadion av Fifa. Så de måtte trene på en litt dårligere fotballbane like ved, sier Audestad. 

LES OGSÅ:

Sikret de første bildene av krigsskipets innseiling: – Har sovet to timer i natt