P4-direktør Kenneth Andresen, NJ-leder Hege Iren Frantzen og Randi Øgrey i MBL, var enige i at det fortsatt er mye å gjøre for å hindre seksuell trakassering i mediebransjen.
P4-direktør Kenneth Andresen, NJ-leder Hege Iren Frantzen og Randi Øgrey i MBL, var enige i at det fortsatt er mye å gjøre for å hindre seksuell trakassering i mediebransjen.

Seksuell trakassering-undersøkelsen:
– Det var overraskende mange. Det er alvorlig

Ny undersøkelse om seksuell trakassering i mediebransjen.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag kom resultatene av undersøkelsen om seksuell trakassering i mediebransjen, som viste at 96 personer oppga å ha blitt utsatt for seksuell trakassering i bransjen det siste halve året.

– Det er alt for mange. Det var overraskende mange i en tid hvor dette har hatt så mye oppmerksomhet. Det er alvorlig, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen, under presentasjonen av undersøkelsen.

Totalt 5.221 personer svarte på undersøkelsen, som vil si at de 96 personene utgjør 2 prosent av alle svarene.

– Hadde trodd på større endringer

– 2 prosent høres kanskje lite ut, men tar vi utgangspunkt i NJs medlemmer er det 150 av hele medlemsmassen. Selvfølgelig er det 150 for mye, sier rådgiver i Norsk Journalistlag (NJ), Trond Idås, til Journalisten.

Han er en av dem som har jobbet med undersøkelsen, og er glad for at tallene viser at det er halvparten så mange som oppgir å ha blitt seksuelt trakassert, at flere kjenner til rutiner for varsling, og flere varsler – selv om han skulle ønske enda flere varsla.

Samtidig viser undersøkelsen blant annet at like mange som sist har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, at det fortsatt er ledere som er gjerningsperson i 1 av 4 tilfeller, og at bare halvparten av dem som har opplevd seksuell trakassering sier at bedriften fulgte opp da de varsla.

– Jeg hadde nok trodd på større endringer når gjelder både antall, antall som har varslet og hvordan bedriften har fulgt opp, sier Idås.

– Fort å glemme å snakke om

Undersøkelsen var en oppfølger av den som ble gjennomført for to år siden, i kjølvannet av #metoo-kampanjen.

– Jeg håper det er lettere å snakke om det i dag. Likevel er det fort å glemme å snakke om varslingsrutinene. Vi ser også at de yngste av våre kolleger er mest utsatt, og fortsatt kjenner minst til rutinene. Så vi har fortsatt en jobb å gjøre, sier Frantzen.

– Halvparten kjenner i dag til varslingsrutinene, men de burde vært kjent av alle, sier administrerende direktør Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforbund.

Av de som hadde blitt utsatt de siste seks månedene var 80 prosent kvinner, og det var flest i alderen 18-30 år. 43 prosent hadde ansiennitet på 1-9 år.

De som varslet utgjør 26 prosent, mens nær halvparten av disse, 48 prosent, oppgir at bedriften fulgte opp saken.

Trond Idås, rådgiver i Norsk Journalistlag.
Trond Idås, rådgiver i Norsk Journalistlag.

– Må ikke bli sovepute

Nylig så NJs Trond Idås på hva tallene fra forrige undersøkelse kunne si om konsekvensene av trakasseringa.

Rundt 25 prosent av dem som hadde opplevd seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet fra en leder, svarte i undersøkelsen at det hadde gått ut over helsa deres. Flere av disse hadde bytta jobb eller vurderte å bytte jobb.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener resultatene av undersøkelsen tyder på at mediebransjen er mer bevisst på å forebygge seksuell trakassering.

– Færre rapporterer om seksuell trakassering, flere kjenner til varslingsregler og flere velger å varsle om seksuell trakassering. Men resultatene må ikke bli en sovepute for bransjen. For norske redaktører er det viktig å skape redaksjonelle miljøer hvor det er trygt for alle, sier Jensen, ifølge ei pressemelding fra redaktørforeninga.

De har tatt opp tema som seksuell trakassering, lederatferd og hvor viktig det er med et trygt og åpent arbeidsmiljø, på de fleste kurs og redaktørsamlinger de siste årene, opplyser Jensen.

– Å sørge for trygge og gode arbeidsplasser uten seksuell trakassering er også helt avgjørende for fremtidig rekruttering til bransjen, sier Jensen.