Seksuell trakassering-undersøkelsen:
1 av 4 fikk helseutfordringer når en leder var gjerningsperson

I dag sendes det ut en ny undersøkelse om seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet i mediebransjen.

Undersøkelsen er en oppfølger av den som ble gjennomført høsten 2017.

– De som sier de er trakassert, har i større grad opplevd det som en krenkelse av selvfølelse eller identitet. Det er gjennomgående at dette har hatt større konsekvenser for helse og jobbsituasjon, sier rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag.

Han har nylig sett på hva forrige undersøkelse kan si om konsekvensene trakasseringa fikk. Tidligere har de kun sett på omfanget av trakassering, og faktorer knyttet til dette, som kjønn, ansettelsesforhold, alder og typen opplevelser.

Se tall nederst i artikkelen.

Følger for helse og arbeid

Cirka 25 prosent av de som hadde opplevd seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet fra en leder, svarte i undersøkelsen at det hadde gått ut over helsa deres. Flere hadde bytta jobb eller vurderte å bytte jobb.

– Vi har gått dypere inn i tallene, og sett på hva det betyr for enkeltpersoner, for miljøet i redaksjonene og for bransjen. Det er egentlig litt rart at vi ikke har sett på dette før, sier Idås.

Når en kollega sto bak var skåren 15 prosent, og 10 prosent når noen utenfor bedriften var gjerningspersonen – så disse forskjellene er på sett og vis «metoo-effekten», mener Idås.

I undersøkelsen fra 2017 svarte 4 prosent av redaksjonelle medarbeidere at de hadde opplevd seksuell trakassering de siste seks måneder, mens 23 prosent hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.

Av kvinnene hadde 7 prosent opplevd seksuell trakassering, mens 34 prosent hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.

3591 redaksjonelle medarbeidere svarte på undersøkelsen, den største noengang gjennomført i mediebransjen.

Håper på endring

Idås sier de håper den kommende undersøkelsen vil vise at det har skjedd ei endring i bransjen. I hovedsak håper de på to tydelige endringer:

• At flere varsler om opplevelsene
• At flere av redaksjonene følger opp varsler de får inn

– Det blir interessant å se nå om folk varsler mer enn tidligere, sier Idås.

Han håper færre har opplevd trakassering, men om flere svarer at de har det, kan det også være som følge av at flere er bevisste på det nå enn for to år siden, understreker han.

LES OGSÅ:

Mange medier har slitt med å tolke metoo-begrepet

– Noe av det presseorganisasjonene har ønska er å øke oppmerksomheten rundt varsling. Forhåpentligvis har redaksjonene snakka mer om det, og at flere nå vet hvordan de skal varsle, sier Idås.

I den kommende undersøkelsen er det med noen spørsmål som ikke ble stilt for to år siden. For eksempel bes de som svarer om å oppgi kjønnet på den som trakasserer, bes om å fortelle hvordan de håndterte situasjonen, og de får spørsmål om de har opplevd endring i løpet av de siste par årene.

Kartlegginga er et samarbeid mellom Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Landslaget for lokalaviser, NRK, Discovery Norge, NENT Group og Norsk Lokalradioforbund. De fire siste er i år med for første gang.

Følgene av seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet – her er tallene

25 prosent hadde en eller flere av følgende helsemessige reaksjoner:

• Symptomer på utbrenthet, depresjon, angst, skyld- eller skamfølelse
• Sykefravær

29 prosent reagerte med unngående mestringsstrategier:

• 12 prosent bytta jobb
• 12 prosent vurderte å slutte i jobben
• 8 prosent avsto fra arbeidsoppgaver
• 7 prosent bytta eller vurderte å bytte til mindre synlig rolle

Rundt 15 prosent varslet om opplevelsene

• 16 prosent av de som var utsatt for seksuell trakassering
• 14 prosent av de som hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet

De som stod bak trakasseringa var

• ledere: 22 prosent
• kollegaer: 48 prosent
• andre: 30 prosent

LES OGSÅ:

Metoo og norske medier – fortellinger om kjønn og makt