– Det er mye moral i metoo, men det skal handle om uønsket seksuell oppmerksomhet og maktmisbruk, sier professor Kristin Skare Orgeret ved Oslomet. Foto: Marte Vike Arnesen
– Det er mye moral i metoo, men det skal handle om uønsket seksuell oppmerksomhet og maktmisbruk, sier professor Kristin Skare Orgeret ved Oslomet. Foto: Marte Vike Arnesen

Mange medier har slitt med å tolke metoo-begrepet

Noen nyhetssaker har vært soleklare metoo-saker, andre har det vært vanskeligere å tolke, både for media og for leserne.

Publisert   Sist oppdatert

Det mener blant annet Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved Oslomet. Hun har analysert norske mediers metoo-dekning.

Forskjellige opplevelser

Mange sliter med å se tydelig for seg hva som er en metoo-sak eller ikke, mener Orgeret, og har derfor laget metoo-plakaten.

– Det gjelder nok spesielt dem som har en del makt å tape på at det kommer et nytt regime hvor det som før var stilltiende akseptert ikke lenger er det, sier hun til Journalisten.

Orgeret påpeker at noen av nyhetssakene har vært soleklare metoo-saker, andre har derimot vært vanskeligere å tolke, både for media og for leserne. Diskusjonene rundt både Trine Skei Grande-saken og den siste Vulkan-saken er blitt tatt inn i en metoo-sammenheng, uten at de nødvendigvis burde det.

Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved Oslomet. Foto: Oslomet
Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved Oslomet. Foto: Oslomet

Professoren mener skråsikkerhet kan være problematisk og legger til at i noen nyhetssaker kan varsellampene blinke, selv om det ikke nødvendigvis er en metoo-sak.

– Det kan handle om menneskers vurdering av en situasjon, opplevelser kan være veldig forskjellige. Noen saker er utvilsomt en metoo-sak, mens andre saker kan ha elementer av det, sier forskeren.

Grader av makt og hyppighet kan være avgjørende for en endelig definisjon.

Vanskelig å tyde

Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, sier det krever mange undersøkelser for å kunne fastslå om en sak faller innenfor metoo-kategorien.

– Når Aftenposten får tips inn til redaksjonen, er det flere forhold som må undersøkes. Er det et skjevt maktforhold? Bærer saken preg av en systematikk i form av gjentatte handlinger? Er hendelsen eller hendelsene rapportert eller varslet om, sier hun til Journalisten.

Det har ifølge Strøm-Gundersen vært viktig å ikke starte med å plassere en sak inn i en metoo-kategori.

– Kontroll av opplysninger er også avgjørende for å kunne fastslå hva slags sak det dreier seg om.

Strøm-Gundersen legger til at en utfordring i arbeidet med metoo-saker har vært å avgjøre nivået på detaljer som skal publiseres.

– Detaljer kan ofte være vanskelig å kontrollere og ettergå for oss som redaksjon. Samtidig kan det å utelate detaljer gi leserne et inntrykk av at saken er mindre alvorlig enn det den faktisk er, og dessuten åpne for flere tolkninger.

Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen. Foto: Marte Vike Arnesen
Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen. Foto: Marte Vike Arnesen

Hun mener det gjør at saker som ikke nødvendigvis åpenbart er en metoo-sak , allikevel kan være det.

– En ting er hvordan vi som redaksjon vurderer det, men det har vært mye debatt i ettertid på hvordan seerne og leserne opplever det.

Blander begreper

Nordlys inviterte leserne til å dele sine metoo-historier anonymt i avisen. Det forteller redaktør Helge Nitteberg på telefon fra Tromsø. Historiene som kom fram var alt fra saker som kunne vært en politisak, til historier om mindre alvorlige forhold.

– Vi så også at det var til dels store variasjoner blant leserne i oppfattelsen av metoo-begrepet, forteller redaktøren.

Nordlys dekket sedelighetssaken mot tidligere fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen, parallelt med metoo. Saken var ikke en klar metoo-sak, men blant publikum og enkelte medier ble den oppfattet som det.

– Han var jo en tidligere statsråd som på det tidspunktet var siktet for å ha begått seksuelt straffbare forhold, det ble raskt satt inn i en metoo-kontekst. Finansavisen skrev en kommentar om politikere som kunne ha begått en metoo-handling hvor avisen identifiserte han som en av dem, sier Nitteberg.

Han mener deler av media ikke har skilt politisakene og de mer generelle krenkelsessakene godt nok og legger til at metoo primært handler om seksuell trakassering og uønsket atferd i arbeids- og organisasjonslivet. Det er saker som vanskelig kan løses i rettssystemet.

Sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg. Foto: Kristine Lindebø
Sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg. Foto: Kristine Lindebø

– Det er viktig at vi i media klarer å differensiere mellom det ulovlige og det uønskede. Den største metoo-bølgen har lagt seg, og jeg tror kanskje lista er lagt høyere for å lage nye metoo-saker på kjente personer og offentlige personer nå, avslutter redaktøren.

Mye moral i metoo

Orgeret mener det er viktig å kunne si at «dette er faktisk ikke en metoo-sak». Hun tror mange bruker metoo som et begrep om likestilling.

– Hvordan ordet «metoo» lever videre er veldig interessant. Holder vi oss til den snevre versjonen av begrepet er det nok ikke en fordel at ordet blir utvannet, da mister det sin kraft, sier hun, og presiserer:

– Hvis to voksne mennesker gjør noe umoralsk er det noe annet enn metoo-sak. Det kan godt være ting som er uønsket ut fra andre kriterier, men det skal vi ikke bruke metoo til å bedømme, da er jeg redd for at det kan bære galt av sted.

– Det er mye moral i metoo, men det skal handle om uønsket seksuell oppmerksomhet og maktmisbruk.

Metoo ikke over

Orgeret mener utfordringen med metoo-begrepet er at det omfatter mye og at så lenge det ikke blir tatt inn i det juridiske systemet finnes det ikke en klar rettferdighet i bruken av begrepet.

– Metoo-bevegelsen er på ingen måte over, vi ser at det er sterke drakamper nå om hvilken effekt den virkelig skal ha hatt og hvilken rolle den skal spille i fremtiden: Handler dette «bare» om seksuell trakassering eller også om andre former for kjønnsundertrykkelse?

– Det å kunne sortere i saker er viktig, og det kan være vanskelig. Da kan det være lurt å gå en ny runde med diskusjoner. Å være åpen om refleksjonene rundt er viktig. Som i alle andre saker gjelder det å hente inn flere kilder for å være sikrest mulig i sin sak, sier hun.

– Det er ikke uvanlig når det går fort og temperaturen er høy, at man har saken klar og alt man trenger er å hente inn et utsagn. Det er kanskje ikke den ideelle måten å jobbe på, men at det skjer i redaksjonen er det ikke tvil om.

For ordens skyld: Journalist Marte Vike Arnesen har samarbeidet med professor Kristin Skare Orgeret i forskningsprosjektet «Mediekningen av metoo». Forskningsprosjektet var initiert av Journalisten og støttet av Fritt Ord og Råd for anvendt medieforskning.