Hege Moe Eriksen: – Endte opp pengelens i Liberia i over en uke

NRKs Hege Moe Eriksen skulle gjerne møtt Vladimir Putin ansikt til ansikt.

Morgane Fauconnier Journalist

Publisert 15.11.2022 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Hege Moe Eriksen er journalist og programleder i NRK

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

Kaffe eller te?

– Kaffe! Myyye kaffe.

Hva har du på nattbordet?

– Akkurat nå har jeg siste bok av Kim Leines fantastiske trilogi om koloniseringen av Grønland: «Etter åndemaneren». Helt utrolig bra skrevet og med en vanvittig mengde research i bånn!

Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Stort sett VG, Aftenposten og NRK. Og så liker jeg veldig godt å høre på Nyhetsmorgen på radioen på vei til jobb.

Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Kan jeg velge meg tre? Den ene gjelder menneskeheten: «Verden vil likevel klare å nå 1,5 graders målet». Den andre gjelder vår verden: «Krigen i Ukraina er over». Og den tredje er tematikk jeg er engasjert i akkurat nå: «Ingen elever blir lenger mobbet i Norge».

Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Jeg prøver å være årvåken for interessante ting jeg leser eller hører om. Det kan være en notis, en spennende kilde eller en interessant tematikk man kan dykke ned i. Da er veien kort for å ta kontakt med kilder og begynne å nøste.

Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Husker den gangen jeg hadde sommerjobb i lokalavisa, og jeg og en fotograf fartet rundt i en liten jolle med påhengsmotor og skulle fylle sistesiden i avisen. Vi spurte vel et par personer på en strand om de koste seg, og siden koste vi oss med medbrakte reker. Tror den saken ble relativt tynn.

Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Jeg må gå for den åpenbare: Vladimir Putin. Fordi jeg mener at vi aldri må gi opp å prøve å forstå, og fordi han er en av dem som sitter med nøkkelen til vår felles fremtid.

Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg har fått høre at jeg er god til å formidle komplekse ting på en forståelig måte. Det jeg ønsker å være god på er å lytte. For å få folks historier, både de gode og de vonde. Målet er å komme så nært som mulig, der hvor man kjenner det i magen når noen forteller noe.

Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det er utrolig mye! Husker den gangen jeg satt på lasteplanet til en pickup til den Putin-lojale MC-gjengen «Nattens ulver» som kjørte parade i 90 km/t gjennom Moskva (ikke akkurat HMS-forsvarlig). Eller den gangen jeg i hui og hast måtte reise til Liberia for å dekke Nobels fredspris til presidenten. Rakk så vidt flyet, men hadde ingen penger, og det fantes ingen minibank i hele Monrovia. Mistet flyet hjem igjen på grunn av demonstrasjoner og endte opp pengelens i Liberia i over en uke.

Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– I det siste er jeg mest opptatt av historiefortelling og dokumentar. Anbefaler dokumentaren «Navalnyj», av filmskaperen Daniel Roher, som følger Navalnyjs vanvittige jakt på å avsløre mennene som forgiftet ham. Likte også veldig godt Podkasten «Mannen i Theresesgate» av Joachim Førsund. Utrolig sterk og inspirerende laget. Ellers hospiterer jeg akkurat nå i Brennpunkt-redaksjonen og inspireres hver dag av kolleger som lager så utrolig mye bra.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Den største utfordringen i mediebransjen slik jeg ser det, er å formidle den gode og viktige journalistikken på en nyskapende og interessant måte. Historiefortelling blir viktigere og viktigere - også i tradisjonelle nyhetsflater. Det er å undervurdere publikum til å tro at de bare orker klikkbait-saker og kjendiseri, den perioden tror jeg er på hell. Folk ønsker å bli opplyst og informert, og nå har vi alle muligheter til det. Etter år med kriser i bransjen, tror jeg vi nå er på vei inn i en ny gullalder for journalistikken, hvor vi kan ta i bruk alt vi har av teknologi for å fortelle de viktige og gode historiene.

Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Vi må vise hver dag at vi tar samfunnsoppdraget vårt på alvor. Og så må vi huske at i en verden som fremstår som mer og mer polarisert, må vi bringe frem fakta og dekke begge sider av en sak på en måte som skaper forståelse for hverandre.

Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Hmm.. bilde av Erling Haaland svevende over banen i et seiersbyks (hvor høyt går det an å hoppe?). Er i utgangspunktet tilnærmet null fotballinteressert, men kan ikke unngå å bli fascinert av Haalands fotballeventyr.

I andre enden av skalaen: Grufulle BBC-bilder fra Mariupol: På en slette med nylig oppgravde jordrenner står små kors i tre tett i tett. En av de mange massegravene som er funnet i byen.