Fransk lenkeskatt

President François Hollande forsøker å tvinge søkeselskapet Google til å betale franske medier for lenker til overskrifter. Riset bak speilet er en fransk særskatt, ifølge Le Monde anslått til 8 milliarder euro i året. Basert på inntektene det amerikanske selskapet henter fra Google Adwords på sine egne sider der disse nyhetene er blant de store trafikkdriverne.

Hollande mener Google betaler for lite skatt i forhold til annonseverdien de henter på lenkene. Men dette ser ut til å være et resultat av EUs skatteregler, som legger opp til at et selskap bare skattes i det europeiske landet der det har sitt hovedkontor, i Googles tilfelle Irland. Kanskje faller tanken død til jorden.

Og kanskje ikke. Forsøk på å overføre penger fra Google til mediene blir også drøftet i Italia og Tyskland. Ønsket har sitt opphav i mediehus som ikke tjener nok penger på sin nettpublisering, samtidig som annonseinntektene på papir faller og det koster mange penger å lønne eller honorere dem som produserer innholdet. Altså ikke ulikt Norge, selv om vi er litt nærmere balanse i bøkene.

Regjeringen i Tyskland har vedtatt et utkast til ny lov som også tar sikte på å skattlegge Googles ordrette sitering av tittel og første avsnitt i mediene. Da et lignende forslag var på trappene i Belgia, erklærte søkeselskapet at de rett og slett ville slutte å lenke til belgiske aviser. Dermed ble planen skyndsomt skrinlagt, trafikken de store søkemotorene bringer til de etablerte mediene, er så stor og potensielt verdifull at man ikke våget gi slipp på den.

Også selskaper som Microsoft, Yahoo og AOL ville rammes av slike ordninger. Googles talsmann Kay Oberbeck har kalt forslaget ”en trussel mot informasjonsfriheten”.

Medier som ikke ønsker den tilleggstrafikken søkemotorer og sosial deling gir dem, kan selv ganske enkelt blokkere denne distribusjonen. Det gjør de som regel ikke, siden de ønsker leserne, annonseinntektene og merkevaregevinsten andres teknologiske innovasjon gir dem. De vil både spise kaken og beholde den, som det vel heter i et ordtak fra året 1546.

Det er lett å sympatisere med utgivere og innholdsskapere som rammes av ny teknologi. Men det er svært vanskelig å sympatisere med forslagene om skatt og andre restriksjoner på lenking.

For drøyt ti år siden ville noen mediebedrifter forby dyplenking direkte til innhold for å sikre egen forsidetrafikk. NRK  var blant mediene som klagde på nettavisers lenkepraksis og i Danmark fantes det tilmed en rettskjennelse som skulle hindre at leserne av andre medier, kom direkte til innholdet som ble sitert. Forsidetvang, lød parolen.

I bunn og grunn dreier dette seg om den frie sitatretten. Wikipedia og andre oppslagsverk, bloggere og konkurrenter kan i teorien bli rammet på sikt dersom denne retten svekkes via angrepene på søkemotorene. Det virker ganske ugjennomtenkt når franske magasinutgivere går i bresjen for Google-skatten, ivrig påheiet av avisutgivere.

Hvis man mot formodning skulle lykkes i å avgrense straffeskatten til innovatører med store overskudd når de ”klipper” tekstbrokker ordrett, skaffer man seg bare nye problemer. For da er modellen Huffington Post bruker nærliggende: En rask oppskriving av tittel og hovedpoeng med grep som gir mange ganger høyere trafikk enn originalen genererer. Snart fins det vel en algoritme som kan gjøre dette kostnadsfritt.