Nakne damer

Kvin­ne­grup­pa Ot­tar har igjen lok­ket el­lers li­be­ra­le men­nes­ker med i en kort­va­rig stem­ning av mo­ralsk pa­nikk over na­ken­het i me­di­ene. PR-kam­pan­jen er et slag i luf­ta.

Ak­sjo­nis­te­ne, som i tiår har mar­kert seg med kon­ser­va­ti­ve hold­nin­ger til pro­sti­tu­sjon, por­no­gra­fi, re­kla­me og na­ken­het, har ikke lyk­kes i å un­der­byg­ge på­stan­der om at den kraf­ti­ge øk­nin­gen i sek­su­elt la­de­de il­lust­ra­sjo­ner har ve­sent­lig virk­ning på sek­sua­li­tet og kvin­ne­liv. Spi­se­for­styr­rel­ser har tro­lig sam­men­heng med kropps­idea­ler, men lite ta­ler for at na­ken­het i seg selv spil­ler noen sær­lig rol­le, det kan like gjer­ne være skue­spil­le­re i tran­ge klær.   

Det er mer nær­lig­gen­de å tro at må­ten in­ter­nett eks­po­ne­rer en stor an­del av ung­dom­mer ned i 10–12 års al­der for grov vok­sen­por­no­gra­fi, kan vir­ke for­styr­ren­de på de­res mu­lig­he­ter til å for­stå sek­sua­li­te­ten. Men hel­ler ikke det er til­strek­ke­lig un­der­bygd, og slett ikke Ottars på­stand om at por­no fø­rer til hel­se­ska­der på bru­ker­ne el­ler svek­ker de­mo­kra­ti­et.

Si­den ver­ken kvin­ne­grup­pa el­ler and­re av por­no­in­du­stri­ens ar­ges­te mot­stan­de­re sy­nes å ha kom­met opp med an­vend­ba­re for­slag til hvor­dan man kan re­du­se­re ung­dom­mers por­no­tit­ting uten sam­ti­dig å ska­de li­be­ra­le ver­di­er, er det kan­skje ikke rart at man vel­ger om­vei­en om me­di­ene.

Noen re­dak­tø­rer gjør det gan­ske lett å få føl­ge­re på den ut­fluk­ten. Dag­bla­det hop­per for tida på alle sa­ker som luk­ter sex, til­sy­ne­la­ten­de helt uten å skil­le mel­lom ny­he­ter og rene pr-stunt. Avi­sa har en stolt his­to­rie som uvø­ren mur­brek­ker for sek­su­al­li­be­ra­le hold­nin­ger, og det vil­le vært be­fri­en­de om da­gens in­ter­es­se for na­ken­het var bed­re kob­let til den tra­di­sjo­nen. Da­gens prak­sis har selv­sagt et kom­mer­si­elt bak­tep­pe. Men Dag­bla­det har rett i at det er me­nings­løst å kre­ve at en sex­li­be­ral pub­li­ka­sjon skal for­mid­le ny­he­ter fra da­gens kropps­næ­re un­der­hold­nings­in­du­stri så det pas­ser en mo­ralsk kon­ser­va­tiv agen­da.

Den løs­ak­ti­ge bru­ken av hud som ir­re­le­vant blikk­fang og de elen­di­ge «for­bru­ker­sa­ke­ne» svært man­ge me­di­er pub­li­se­rer om kjønns­liv, eg­ner seg hel­ler ikke til fri­sin­nets for­svar. Om de gjør ska­de er et an­net spørs­mål. Her må tvi­len kom­me til­tal­te til gode.

Kam­pan­jens mo­ra­lis­tis­ke ut­gangs­punkt il­lust­re­res lat­ter­vek­ken­de ty­de­lig når Ot­tar an­gri­per VG for å av­bil­de en kvin­ne i bi­ki­ni til en sak om hud­kreft.

Ottars kam­pan­je er stats­støt­tet, greit nok. Men kan­skje myn­dig­he­te­ne bør bru­ke mer pen­ger på å spon­se fri­mo­dig sek­su­al­opp­lys­ning på net­tet, gjer­ne med in­spi­ra­sjon fra NRKs Tre­kant. Så får mo­ra­lis­te­ne noe or­dent­lig å pro­tes­te­re mot.

(Lederartikkel i siste utgave. Ser i ettertid at jeg har tillagt Ottar en påstand om helseskader på pornobrukere jeg ikke har godt belegg for. Helge Øgrim.)