Redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Birgit Dannenberg
Nakne damer
KOMMENTAR: Moralsk panikk over slett journalistikk. Påstandene om skade er svakt underbygd.
Kvinnegruppa Ottar har igjen lokket ellers liberale mennesker med i en kortvarig stemning av moralsk panikk over nakenhet i mediene. PR-kampanjen er et slag i lufta.
Aksjonistene, som i tiår har markert seg med konservative holdninger til prostitusjon, pornografi, reklame og nakenhet, har ikke lykkes i å underbygge påstander om at den kraftige økningen i seksuelt ladede illustrasjoner har vesentlig virkning på seksualitet og kvinneliv. Spiseforstyrrelser har trolig sammenheng med kroppsidealer, men lite taler for at nakenhet i seg selv spiller noen særlig rolle, det kan like gjerne være skuespillere i trange klær.
Det er mer nærliggende å tro at måten internett eksponerer en stor andel av ungdommer ned i 10–12 års alder for grov voksenpornografi, kan virke forstyrrende på deres muligheter til å forstå seksualiteten. Men heller ikke det er tilstrekkelig underbygd, og slett ikke Ottars påstand om at porno fører til helseskader på brukerne eller svekker demokratiet.
Siden verken kvinnegruppa eller andre av pornoindustriens argeste motstandere synes å ha kommet opp med anvendbare forslag til hvordan man kan redusere ungdommers pornotitting uten samtidig å skade liberale verdier, er det kanskje ikke rart at man velger omveien om mediene.
Noen redaktører gjør det ganske lett å få følgere på den utflukten. Dagbladet hopper for tida på alle saker som lukter sex, tilsynelatende helt uten å skille mellom nyheter og rene pr-stunt. Avisa har en stolt historie som uvøren murbrekker for seksualliberale holdninger, og det ville vært befriende om dagens interesse for nakenhet var bedre koblet til den tradisjonen. Dagens praksis har selvsagt et kommersielt bakteppe. Men Dagbladet har rett i at det er meningsløst å kreve at en sexliberal publikasjon skal formidle nyheter fra dagens kroppsnære underholdningsindustri så det passer en moralsk konservativ agenda.
Den løsaktige bruken av hud som irrelevant blikkfang og de elendige «forbrukersakene» svært mange medier publiserer om kjønnsliv, egner seg heller ikke til frisinnets forsvar. Om de gjør skade er et annet spørsmål. Her må tvilen komme tiltalte til gode.
Kampanjens moralistiske utgangspunkt illustreres lattervekkende tydelig når Ottar angriper VG for å avbilde en kvinne i bikini til en sak om hudkreft.
Ottars kampanje er statsstøttet, greit nok. Men kanskje myndighetene bør bruke mer penger på å sponse frimodig seksualopplysning på nettet, gjerne med inspirasjon fra NRKs Trekant. Så får moralistene noe ordentlig å protestere mot.
(Lederartikkel i siste utgave. Ser i ettertid at jeg har tillagt Ottar en påstand om helseskader på pornobrukere jeg ikke har godt belegg for. Helge Øgrim.)