– For kritiske medier et samfunnsproblem

Aasved er direktør for samfunnskontakt i legemiddelkonsernet. Hun mener at den såkalte Aricept-saken er et godt eksempel på at industrien ikke slipper så lett til i mediene. NRK Dagsnytt kjørte tirsdag morgen en melding om at staten hadde brukt en halv milliard kroner på uvirksom Alzheimermedisin uten at hun fikk slippe til med korrigerende opplysninger. Ifølge Aasved var NRK-oppslaget basert på en rapport fra 2004 som senere er tilbakevist.

– Det eneste nye i saken er at The Cochrane Collaboration i januar i år offentliggjorde tre nye studier som viser at medisinen likevel virker. Først i sendingen klokken 1230 fikk jeg slippe til med en setning, men uten at NRK endret resten av innslaget, sier Aasved.

Pfizer fikk utover dagen tirsdag en rekke henvendelser fra publikum og personer som bruker Aricept-medisinen med spørsmål om oppslaget. Selskapet måtte sette av en egen person som besvarte spørsmål om bare denne ene saken. Innslag av denne typen skaper usikkerhet hos pasienter som bruker disse medisinene, mener Aasved.

Hun klager ikke over at mediene er kritiske til legemiddelindustrien, men etterlyser den samme kritiske innstilling overfor myndighetene. Spesielt i dag med en flertallsregjering som gjør hva den vil, er det viktig at mediene er kritiske til myndighetene, mener hun.

– I Aricept-saken synes det heller som om mediene har latt seg bruke av myndighetene for å redde statsbudsjettet. Ingen journalister har villet se på den bakenforliggende saken, nemlig at regjeringen i Soria Moria-erklæringen lover å styrke demensomsorgen, men i det første statsbudsjettet de legger fram som helt og fullt sitt eget, ønsker å redusere tilgangen til den eneste medikamentgruppen som beviselig bremser utviklingen av Alzheimers demens, fortsetter hun.

Dr. Aasved sier at det generelle reklameforbudet mot reseptbelagte legemidler gjør at industrien tvinges til å henvende seg direkte til journalistene. Hun tror imidlertid ikke at det er noe problem fordi journalistene vet at industrien har en agenda, i likhet med andre som henvender seg til mediene.

– Det grunnleggende problemet er at myndighetene knytter ytring om legemidler til utgifter for staten. Vi har forbud mot å gi informasjon direkte til publikum, selv om det skulle være om viktige sykdomsområder. Myndighetene mener at dersom vi fikk ytre oss fritt, ville det bety at flere fikk vite om behandlingsmuligheter for ulike sykdommer, og at det i sin tur ville ført til høyere utgifter for staten. Vi tror selv at ingen tar skade av mer informasjon, så lenge den er saklig og etterrettelig, sier hun.