Påskeaftenfrokost med seks aviser (samlet innkjøpssum kr.170). To lokale – med nyheter fra torsdag/fredag. Fire som utkommer i Oslo – Aftenposten, Dagens Næringsliv heter (for første gang påskeaften), Dagbladet og VG. Det tar tid å lese dem, nesten mer enn en vanlig lørdag. Mye godt lesestoff. Hadde dette vært en vanlig uke, ville neppe særlig mange ha reagert og undret seg - avisene ligner til forveksling seg selv.
Bores drøfting av påskeaftenavisene er først publisert på bloggen hans Bore-aktuelt og gjengitt med tillatelse.
Oslo-avisene påskeaften er «hermetikk» - og har tradisjonelt vært det. Arbeidsavtaler og transportproblemer har skapt problemer. VG forteller i klartekst at redaksjonen er avsluttet i god tid før påskeaften, de tre andre sier «Bare i løssalg». Interessant nok kom VG med fersk avis skjærtorsdag mens Dagbladet var hermetikk. Den store forskjellen var det imidlertid vanskelig å få øye på.
Bidrar hermetikk til å devaluere avis-begrepet, slik noen hevder? Jeg synes ikke det, og deler ikke kritikken. Nettet har gjort både påskeaften-utgavene og de andre avissdagene mindre annerledes enn de er til daglig. Generelt er norske aviser blitt mer og mer planlagte, de speiler gårsdagen mindre enn tidligere, og løpende hendelsesnyheter må dekkes gjennom nettutgavene. I de fleste aviser finner man nå stoff som er produsert noen dager tidligere, en del Også i abonnementsavis-løssalgsutgavene påskeaften er det mye stoff som kunne stått en hvilken som helst dag, slik f.eks. mandagsavisene (minus sport og ulykker og noen hendelser) alltid har vært.
1.side-oppslaget i Aftenposten - «Hilda (1) døde ikke forgjeves)» kunne stått hvilen som helst dag. Det kunne også oppslaget i dagferske Bergens Tidende - “Euroflyktninger på desperat jobbjakt tror Norge er lykkelandet. Iva dro fra Bulgaria til Tysnes uten en eneste avtale.”
De er begge aktuelle og lesbare og illustrerer den økende tendensen jeg synes å ha observert i 1.side-oppslagene: flere fortellinger og historier. De gode og varme eller de om noe som gikk galt og hvem har skylden? Bergensavisens «Idol-Gunnar helt privat» og Rogaland Avis´ «Nå går Fredrik» er mer klassisk Dagbladet/VG, «SAVNER en ny kjæreste, TAPET av mamma» (Dagbladet om Tore Strømøy» og VGs helsevri: «Her er helserådene legene selv ikke vil følge», men de store regionavisene har etter omlegging til tabloid samtidig tatt i bruk mer tabloide virkemidler – uten at de er blitt dårligere av den grunn.
Stavanger Aftenblads oppslag ligger et sted midt imellom, «Her er lesernes drømmepåske» med 153 av dem i frimerkestørrelse. Adresseavisen har et sterkt krimoppslag: «Grov smugling. Ulovlig alkoholsalg. Ulovlig våpenkjøp».
Der jeg før ergret meg over en del 1.sider jeg syntes var uviktige eller tåpelige, tenker jeg nå mer at dersom de bidrar til økt salg, lesbar innmat og økt viktig journalistikk, er det greit nok.
Jeg tviler på om oppslagene påskeaften er salgsfremmende, kanskje er det vel så gjerne slik at folk kjøper aviser påskeaften fordi de omtrent «vet» hva de får.
Det er interessant at stadig flere aviser lager aktuelle utgaver påskeaften. «Vi ønsker å gi leserne våre den aller beste servicen og mener det er et behov for å komme ut med nyheter når det er så mange fridager», forteller ansvarlig redaktør Hanna Relling Berg i Sunnmørsposten. En karakteristisk holdning hos de regionale/lokale redaktørene. I år er det slike utgaver i Adresseavisen, Avisa Nordland, Bergensavisen, Bergens Tidende, Dagbladet, iTromsø, Nordlys, Rogalands Avis, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Telemarksavisa, Tidens Krav, Troms Folkeblad, Varden.
Buyandread.com er et nyttig instrument for å skaffe seg oversikt. Gjennomgående er region-/lokalavisene flinke til å utnytte aktualiteter og proporsjonerer bra. Nordlys hev seg rundt med seks sider oppfølgende sider om skredulykken i nord, «Total mangel på respekt: Full aktivitet i samme terreng som i går». Varden har fallskjermulykken, «Styrtet i døden», i dekningsområdet.
Avisene hatt reportere ute for å lage gjenkjennbart, godt og aktuelt stoff der hvor folk feirer påske. Aktuelle reportasjer spenner over et bredt, gjennomgående tradisjonelt felt. Mest typisk: ««Smilte om kapp med påskesolen». Ellers et lite utvalg: «Ektepar kan etter 40 påsker på rad i campingvogna aldri tenke seg å feire påske noe annet sted», «Observant seksåring varslet om brann ved hyttefellesskap», «Røde Kors bød på gratis lammemiddag i går», «Kjørte rett i fanget på tollerne», «Også tiggerne tar påskeferie», «På tur med brus og bacon», «Påskas vakreste nerdetur», «Ingen påskegolf» «Snøfri påskekos», «Smilte om kapp med påskesolen».
Noen av avisene har også brukt ressurser på å fange opp påskens egentlige innhold: «Vandrer med korset», «Følger samme Jesus i ulike gudshus», «Viste respekt for korset».
Konklusjon så langt: Påskeaftenavisene står ikke tilbake for den løpende avisproduksjon ellers i året. Det er flott at de kommer ut, og de signaliserer at ennå er ikke alle avis-jomsvikinger døde.
Avisene påskeaften illustrerer etter min syn klart noen av endringene i mediebransjen siden jeg begynte på 60-tallet. Papiravisene var tidligere flinkere til å dekke hendelsesnyhetene; de terminfestede begivenheter, ulykkene. Nettet tvinger frem nye måter å tenke på, litt avhengig av avisenes størrelse og nedslagsfelt. Utfordringene er blitt større når det gjelder hvorfor, hvordan, beslutningsprosesser, konsekvenser og hva nå.
Jeg brukte uttrykket “viktig journalistikk”. For samfunnets beste og papiravisenes fremtid tror jeg det er både viktig og kommersielt å fortsette utviklingen av ”det skjer”-nyhetene. De som ikke lar seg avlese på en seismograf, i et budsjett, i en politijournal eller i en resultatliste. De som forteller virkningene av folkevalgtes vedtak for åtte år siden. Som avdekker grådighet, usunn fallskjerm-kultur og urimelige og solidaritetssvekkende lønnsfester i næringslivet, lukkethetskultur i helseforetak, mangelfull politietterforskning, fiksekultur i kommunen, myndigheters bevisste misbruk av Offentlighetsloven, våre folkevalgtes skjulte forbindelser - saker som de involverte gjerne hadde sett ikke ble omtalt. De som ikke blir nyheter før noen oppdager dem og forteller dem. De som gir leserne informasjoner de ikke vet at de trenger før de får dem.
Påskeaften er nok ikke den viktigste distribusjonskanal for slike oppslag, men det er mange andre avisdager å ta av.
