Kreft er den nye puppen

For to år siden skrev jeg denne teksten om kreft og språk.

I juli leste jeg i Dagbladet at Blomster-Finn er kreftfri, akkurat en måned etter at jeg leste i VG at han var under behandling for prostatakreft. Hva betyr det, - at Blomster-Finn er kreftfri? At operasjonen var vellykket? Lokalt kreftfri, men er han fri for kreft?

Fotballspilleren Magne Hoseths samboer er også kreftfri, leser jeg på sportssidene. I et sitat sier han: “Vi fikk beskjed om at kreftcellene har sluttet å dele seg. Det betyr at kreften er borte. Hun har ikke kreft lenger, men må gjennom stråling på nyåret.”

Folk har lov til å lage sine egne medisinske analyser. De bør ikke alltid trykkes uten nyanseringer. Hoseth snakket til TV 2, og Aftenposten, Adresseavisen og VG skrev av.

I egenteksten i artikkelen skriver journalisten “16. mai i år ble samboeren Monica erklært frisk, etter at hun fikk vite om kreften i september året i forveien. Men 22. juli fikk hun vite at kreften var tilbake.”  NRK bruker samme ordlyd, litt andre datoer. Og Dagbladet slår fast i tittelen at Monica Eide Møsters er kvitt kreften. Det går ikke an å bruke begrepene slik, vanligvis ikke før det har gått fem år. En svulst på 1 cm vil oftest ikke oppdages gjennom noen undersøkelse, og den kan inneholde en milliard kreftceller.

Kreftleger erklærer ikke pasienter friske. Det skal heller ikke journalister gjøre. Man vet ikke om man er frisk, man kan bare vite sikkert at man er syk. Etter en fullført, vellykket behandling blir man undersøkt kanskje så ofte som hver 3. måned i et par år. Det betyr at sjansen for at sykdommen skal vise seg igjen ikke er liten. Man kan ha fått vite at sjansen for videre sykdom reduseres med tiden, slik at etter to år er sjansen for helbredelse oppe i 90%. Men den risikoen er heller ikke liten, hvis du tenker litt på det.

Er man så heldig at det går et par år uten sykdomstegn, går kontrollhyppigheten ned til for eksempel hver 4. måned, så hvert halvår. Så kanskje hvert år resten av livet. Statistisk sjanse for nye sykdomsutbrudd synes i kontrollhyppigheten. Så der har du et oppfølgingsspørsmål: Hvor hyppig skal du til kontroll?

Har journalistene som bruker ordet frisk spurt seg hva det betyr? Frisk er et upresist begrep. Betyr det at du ikke kjenner deg syk? Hva hvis du har en kreftdiagnose, men kjenner deg pigg - er du syk da? Jeg tror mange vil være enig i at vi i hverdagsspråket ikke kaller kreftsyke for friske etter en vellykket behandling, så lenge helsevesenet prioriterer å kalle inn til kontroll hver 3. måned fordi statistikk viser at for eksempel 3 av 10 får nye sykdomstegn før det har gått et år. For meg er frisk i kreftsammenheng at det er temmelig liten sjanse for at sykdommen skal vise seg igjen. Betyr kreftfri noe annet enn frisk? Jeg aner ikke.

At noen sier de kjenner seg friske, er godt nytt. At noen foreløpig er kreftfri er et godt forbehold.

Det virker som redaktører bare krever substans av journalister som driver med lange, lange artikler og at kjendisstoff og sportsjournalistikk hevet over kritisk sans, oppfølgingsspørsmål og telefon til tilleggskilde.

Å ikke få med seg noen språklige nyanser når man skriver om et gledelig kreftresultat er like dårlig som var du sportsjournalist uten kunnskap om offsideregelen. Men det er ikke ball-lek du skriver om, det er en sykdom mange dør av. Dårlig kreftjournalistikk skremmer folk, og er med på å åpne for dyp mistillit til en skolemedisin som virker så usikker at den ser ut til å vakle mellom helt frisk og død med få ukers mellomrom.

Da Karl Erik Bøhn i aviser ble erklært frisk i november, uhelbredelig syk lillejulaften, og døde 2. februar, var det opplagt at noe i rapporteringen var fryktelig feil.

En pasient må ha lov til å feiltolke informasjon, fortrenge det ubehagelige, og beholde et statistisk sett urealistisk håp om friskhet, og rett til å formidle det til journalisten også. Men journalistikken bør ha som mål å være så presis som mulig.