Hva er lokalavisens digitale «tipping point»?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Fredriksstad Blad var en av de første lokalavisene i landet som ansatte en nettansvarlig på heltid allerede da. Jeg gledet meg som en unge.

Det skulle bli tung snømåking, for kulturen i avisa var lagd av papir. Vi hadde lagt bak oss noen tiår med kontinuerlig opplagsvekst. Alle inntekter var fra papirabonnenter og papirannonsører. Nettavisa bidro nesten utelukkende med utgifter.

I 2003 møtte papirveksten veggen. Nå gikk det motsatt vei. Nedover. I dag er 84 prosent av papiropplaget borte. De som fortsatt får papiravisa i postkassa har en snittalder på nærmere 80 år.

I 2014 skjedde det noe helt avgjørende for at vi ikke har vært nødt til å si opp minst halve journaliststaben. Da lanserte Amedia aID og vi kunne begynne å selge digitale abonnement. Sakte men sikkert begynte vi å høste fruktene av den digitale innholdssatsningen som startet 14 år tidligere.

Så til poenget med denne kronikken.

I 2000 ble det utgitt en bok som jeg leste med stor interesse. Malcolm Gladwells «The Tipping Point» beskriver hvordan ideer, trender og atferd kan spre seg raskt i et samfunn. Han sammenligner det med en epidemi, og hevder at det ofte er noen få avgjørende faktorer som får ting til å «tippe» og spre seg raskt.

Før man når dette punktet krever utvikling og endring hardt, målrettet arbeid. Etter tippepunktet går det mer av seg selv. Fra tung snømåking til god glid, om du vil.

Jeg var allerede den gangen hellig overbevist om at framtiden for lokalaviser ville være digital, og husker at jeg lurte på når digitaliseringen av lokalavisene ville nå dette salige tippepunktet.

Hadde jeg visst at svaret var «i beste fall 23 år», ville jeg kanskje funnet noe annet å drive med. Tålmodighet har aldri vært min sterke side.

Men nå er er vi der. Fredriksstad Blad har etter mitt skjønn passert «The Tipping Point». Det skjedde på disse tider i fjor. Da vi nådde 77 prosent digitalabonnenter.

I dag er digitalandelen vår 80 prosent, og det siste året har ting gått mer av seg selv. Vi gjør det gjennomgående bedre enn aviser som ligger lenger bak i digitaliseringsløypa.

Vi lykkes enklere enn noen gang på 2000-tallet med video, podkast, sosiale medier, lesertallsutvikling og økonomiske resultater. Ansatte trives når det går bra med arbeidsplassen og yter enda bedre.

Vi er ikke lenger usikre på hva den heldigitale lokalavishverdagen som ligger noen få år der framme vil bringe. For på veien dit har vi blitt stadig mer trygge på at vi vil mestre den og vokse videre.

Svaret på spørsmålet i tittelen er altså 77 prosent heldigitale abonnenter. Det er bare å glede seg!