Det er ikke overraskende at Ruter hemmeligholder opplysninger om billettkontroller, skriver Eirik Løkkemoen Bjerklund, vaktsjef i Avisa Oslo.Foto: Fartein Rudjord / Ruter
DEBATT:
Hvem kontrollerer kontrollørene?
Det er ikke overraskende at Ruter vil hemmeligholde opplysninger. At Statsforvalteren er enig, er mer oppsiktsvekkende.
Ideen kom da vi satt på trikken. Foran oss var det
kjente synet av kontrollører på Oslos kollektivtransport. Pulsen var lav, både
kona mi og jeg hadde selvfølgelig billett.
Etter gjennomført kontroll kom spørsmålet fra henne: Hvor er
det oftest kontroller?
Jeg visste ikke. Dette må jeg finne ut av.
Selvtilliten fikk en knekk
Dagen etter, med selvtillit etter den gode ideen, sendte jeg
innsynsforespørselen til Ruter, selskapet som er ansvarlig for å planlegge og
drifte kollektivtransporten i Oslo og Akershus.
Det er Ruter som får pengene når du kjøper billett. Penger
som går til å betale selskapene som kjører bussen, trikken og T-banen med deg
om bord.
Svaret var nedslående. Det var umulig å gi innsyn i.
Årsaken?
Fordi Ruter mener statistikken vil bidra til at det er
lettere å snike. Jeg kunne aller nådigst få en oversikt over antall bøter
skrevet ut per kontrakt Ruter har. Grafen slår sammen trikk og T-bane i den ene
stolpen, og viser fordelingen på de fire andre kontraktsområdene med
busselskaper: Sør (inkludert byferjene), Vest, Nordøst og Indre by.
Statistikken ga ingen vettuge svar, og var langt unna ønsket
om en oversikt over antall bøter fordelt på transportmidler og linjer. Jeg
håpet statistikken kunne si noe om byen vi bor i.
Hvorfor sniker noen oftere? Er det økonomi? Hvordan fordeler
Ruters kontrollvirksomhet seg i byen? Er du mer utsatt om du bor et spesielt
sted?
Jeg har mange hypoteser, men ingen foreløpige svar.
Statsforvalteren var enig med Ruter i at innsyn i opplysningene vil kunne gjøre
at flere reisende sniker.
Det er jeg totalt uenig i.
For det første: Jeg har ikke bedt om innsyn i når eller hvor
framtidige kontroller skal være. Kun hvor de har vært. Siden vi vet lite om
Ruters egen strategi for billettkontroller, ville det heller ikke vært mulig å
koble svarene med å beregne sannsynligheten for om det er kontroll neste gang
du reiser.
For det andre: De fleste av oss velger ikke transportmiddel
eller reiseruter ut fra et ønske om å unngå å betale billett. Noen betaler
ikke, men vi har alle de samme vanene.
Jeg tar T-banen på den samme strekningen hver gang jeg skal
på jobb. Fordi det er et fast reisemønster. Verken bosted eller arbeidssted er
valgt etter hyppigheten av kontroller. Det tror jeg heller ikke så veldig mange
andre gjør.
La oss si at statistikken viser få kontroller på T-banen
mellom Smestad og Røa. Hadde jeg som Lambertseter-beboer, arbeidende på
Grønland, plutselig dratt mye til Røa?
Neppe.
Opplysningene og de påfølgende artiklene kunne hatt en
forebyggende effekt for å oppnå målet Ruter har satt seg, og som jeg
selvfølgelig er enig i: At folk må betale billett for at vi skal fortsette å ha
et godt kollektivtilbud i byen vår.
Det er mulig – bare se til politiet
Ruter kunne sett til politiet: De kommuniserer aktivt hvor
de har hatt trafikkontroller, nettopp for å sørge for at folk skal forstå at
risikoen for å bli tatt er stor. I tillegg er det en stadig påminnelse om at
man skal overholde fartsgrensene og ikke kjøre når man er beruset.
For å dra sammenligningen et hakk videre: Opplysninger om
hvor det er begått lovbrudd fører ikke til at det er fritt fram et annet sted.