Vi erfarer at ordlyden og vinklingene dessverre bidro til at kildene NRK har jobbet med opplevde å bli mistenkeliggjort og tillagt ulike motiv, skriver Anne Vinding, redaktør i NRK Sørøst, om Agderpostens oppfølging av NRK-saker.
Foto: NRK
Debatt
Hvem skal si fra i Arendal?
Agderposten forsterker et bilde av undersøkende journalistikk som svertekampanje, skriver NRK-redaktør.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
NRK har den siste tiden avslørt flere forhold rundt Høyre-politiker Linda Dagestad
Øygarden. Flere sentrale opplysninger har blitt fremstilt unyansert eller feil i
Agderpostens oppfølging. Dessverre er ikke det det mest alvorlige.
Da NRK i juni avslørte den ulovlige byggesaken, valgte Agderposten å publisere et intervju
med Øygarden og mannen hvor ekteparet fikk hevde at arkitektfirmaet tok det fulle ansvaret.
Ekteparet fikk også hevde at de selv hadde tatt initiativ til å rydde opp i feilene.
Det Agderposten ikke skrev, var at det var Øygarden og mannen som selv hadde skaffet
tegningene for uteområdene på tomten, uten å involvere arkitektfirmaet. Eller at det var
kommunen, som etter spørsmål fra NRK, kontaktet Øygarden.
Og da NRK i september avslørte at Wood & Food-saken mot Øygarden aldri ble etterforsket
på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, fikk Høyre-toppen igjen komme til orde
med feil og unyanserte beskyldninger. Blant annet lot Agderposten ordførerkandidaten få
uttale at tidligere samarbeidspartner har «hatt innsyn i alle bilag gjennom bostyrer og
borevisors rapport». Rapportene er offentlige, og slike bilag finnes ikke der, og lovverket ved
konkurs hindrer slikt innsyn.
Men disse fakta-feilene er likevel ikke det mest alvorlige i Agderpostens dekning av
sakene. Vi erfarer at ordlyden og vinklingene i sakene dessverre bidro til at kildene NRK har
jobbet med over lengre tid opplevde å bli mistenkeliggjort og tillagt ulike motiv for å snakke
høyt om kritikkverdige forhold. Når Agderposten lar Øygarden slå fast at «journalister lå i båt
utenfor huset hennes», forsterkes også bildet Høyre-toppen tegner av undersøkende
journalistikk som «en svertekampanje», og ikke en vesentlig del av demokratiet.
NRK kan tåle å bli anklaget for uriktige motiv. Men når Høyre sender ut e-post til 300
medlemmer i Arendal med påstander om hvem som skal stå bak sakene, og
Agderpostens konstituerte redaktør etterspør hva slags kontakt NRK har hatt med en
av kildene, så blir det viktig å stå opp for både kildevern og retten til å kunne si ifra om
kritikkverdige forhold.
Flere av kildene NRK har vært i kontakt med i Arendal har ikke turt å stå frem i frykt for
represalier i lokalmiljøet. Det kan det være flere grunner til. Men etter det som har skjedd i
disse sakene lurer jeg på hvem som skal tørre å snakke høyt om urett og uriktige forhold i
Arendal neste gang?