- Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Å få nyheter ut raskt er essensielt i journalistikken, blant annet for å sikre informert samfunnsdeltakelse og respons på viktige hendelser. Like viktig er det å sikre at det som publiseres, er korrekt.
Pågående hendelser
Et utested som midt på natten tømmes for gjester og stenges av nødetater, er en pågående hendelse som publikum vil forvente at mediene raskt omtaler. I slike situasjoner er det begrenset med informasjon, og man har som regel ikke tid til å kontakte alle relevante kilder. Da er det viktig å unngå spekulasjoner, forholde seg til de fakta man har, og ta nødvendige forbehold.
Fædrelandsvennen siterte politiet klokken 00.41 som forklarte at årsaken var at utestedet ikke tilfredsstilte krav til brannsikkerheten. Pressens Faglige Utvalg (PFU) mente informasjonsansvaret veide tyngst, og at det derfor ikke var presseetisk påkrevd å kontakte utestedets leder før den første nyhetsmeldingen.
Det ble påpekt at det dreide seg om faktiske opplysninger, ikke sterke beskyldninger.
Oppfølging dagen etter
Men dekningen dagen etter slo PFU ned på. Da hadde redaksjonen tid til å undersøke saken nærmere, noe de også gjorde. Brannvesenet opplyste at årsaken til stengingen var at utestedet hadde slått av brannalarmanlegget. Dette er en alvorlig beskyldning mot et utested, som må presenteres for dem slik at de kan svare på den, såkalt samtidig imøtegåelse.
Redaksjonen kontaktet utestedets leder på telefon, som ba om spørsmål på epost, noe han fikk. I samme epost ble det opplyst at avisen kom til å publisere saken umiddelbart, uten hans svar, og at de heller ville følge opp med svaret når det kom. PFU mente at dette ikke var tilstrekkelig. Å publisere svaret etterpå er ikke samtidig.
Det ble også påpekt at svaret fra utestedet bidro til å nyansere opplysningene i saken, da det ifølge utestedet handlet om en sensor i et kjølerom som var skrudd av, resten av anlegget fungerte som det skulle. Fædrelandsvennen ble felt på VVP 4.14.
Les mer: På markens mot Fædrelandsvennen
Påstander og fakta
Som journalist kan man velge å intervjue to kilder som er uenige og sitere dem i saken. Du kan også ettergå det kildene sier og forsøke å finne ut av hva som er et faktum. I det første tilfellet, der ord står mot ord, må man ta forbehold og være varsom med konstaterende formuleringer.
I en sak mot Nye Troms ble pårørende sitert på at et råttent tre hadde veltet og ødelagt et gravsted. Pårørende henviste også til en ekspertkilde som mente det samme. De kritiserte kirken for ikke å ta ansvar, mens kirken avviste at treet var råttent.
I en stikktittel stod det «Pillråttent tre ødela grav». PFU var kritisk til at avisen fremstilte en påstand fra en part som et faktum, og mente redaksjonen kunne ha tatt forbehold. Likevel ble det ikke vurdert som et brudd, da klager fikk komme godt til orde i artikkelen.
Les mer: Målselv kirkelige fellesråd v/kirkeverge Mona Lund Larsen mot Nye Troms
Åpenbare feil
Avisa Utrop ble derimot felt på VVP 3.2 for å ha publisert en grov feil. De påstod at Alternativ Media hadde forsøkt å utsette en person for vold.
Å publisere en så alvorlig faktapåstand uten dokumentasjon, er et klart brudd på VVP 3.2. Det innebærer også en sterk beskyldning av faktisk art, og Alternativ Media burde fått mulighet til å forsvare seg. Siden de ikke fikk dette, ble det også et brudd på VVP 4.14, retten til samtidig imøtegåelse.
PFU var også noe kritiske til hvordan Utrop håndterte et tilsvar fra Alternativ Media, da de hadde endret tittelen betydelig og virket uvillige til å innrømme en åpenbar feil.
Les mer: Alternativ Media mot Utrop
Kildebredde
Trønder-Avisa var klaget inn i en sak om en lege som hadde fått mange klager rettet mot seg. Legen hadde også tidligere vært involvert i flere tilsynssaker.
Mediene hadde unngått å identifisere legen med navn og bilde. Legen reagerte på omtalen og mente den var ensidig fordi han ikke kunne uttale seg på grunn av taushetsplikten. PFU mente taushetsplikten ikke kunne hindre omtale av saken som hadde stor offentlig interesse, og vurderte at redaksjonen hadde tatt tilstrekkelig hensyn.
PFU minnet imidlertid om viktigheten av at redaksjonene i oppfølgingssaker er nøye med å ta med imøtegåelsen av gamle anklager, og være presise med å forelegge den angrepne nye anklager, og inkludere informasjon som taler til klagers fordel. Men samlet sett ble konklusjonen ikke brudd på god presseskikk.
Les mer: NN mor Trønder-Avisa Nettavisen hadde publisert de to første artiklene, og var klaget inn på grunn av dem.
Kildegrunnlag
Avisa GD var klaget inn av en politiker som mente avisene urettmessig koblet han til hets. GD hadde brukt samlebetegnelsen «hets» for å oppsummere og beskrive hva en varaordfører opplevde etter et vedtak knyttet til spørsmål om vindmøller.
Slik klager så det, hadde GD ingen dekning for påstanden. PFU mente at GD med fordel kunne vist frem konkrete eksempler på det avisa kalte «hets», men konkluderte likevel med at GD hadde godtgjort at det var grunnlag for beskrivelsen.
Les mer: Sigurd S. Rønningen mot Gudbrandsdølen Dagningen. Artikkelen var også publisert i Nettavisen, som var klaget inn.
Meningsjournalistikk
Vær varsom-plakaten gjelder for alle sjangre, også meningsinnlegg. En litt spesiell sak fra onsdag var et leserinnlegg publisert i Dagen, der en person ble angrepet. Problemet var at innlegget var skrevet av en fiktiv person, noe som ikke ble oppdaget før etter publisering. Da avisen ble klar over dette, ble innlegget avpublisert.
Det er uheldig at slikt skjer, en glipp som PFU var kritiske til ikke ble oppdaget tidligere. For PFU var det imidlertid avgjørende å vurdere om det publiserte var av en slik karakter at det i seg selv utgjorde et overtramp mot klager. PFU mente det ikke gjorde det.
Dette var vurderinger og tolkninger av en sak som kan sees ulikt på, og dreide seg ikke om sterke beskyldninger, men synspunkter på et forhold som også involverte klager.
Les mer: Liv Kristin Brundtland mot Dagen
Tilsvarsrett
En annen sak fra Dagen gjaldt et leserinnlegg, et tilsvar. Klager mente han hadde krav på å få sitt innlegg publisert, ettersom han mente seg angrepet. Avisen var enig i at klager skulle få komme til orde, men var ikke enig i måten klager ønsket å uttrykke seg på.
Klagers innlegg inneholdt sterke beskyldninger, noe avisen var forpliktet til å innhente samtidig imøtegåelse på. Avisen ønsket derfor å la klager komme til orde i en nyhetsartikkel i stedet, noe klager avviste.
Utvalget minnet om at det er redaktøren som har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold, og at det i dette tilfellet var akseptabelt av redaktøren å be klager om enten å endre leserinnlegget eller få mulighet til å uttale seg på nyhetsplass. Når klager ikke ønsket dette, så hadde redaktøren rett til å avvise leserinnlegget.
Les mer: Endre Stene mot Dagen
Tillit og troverdighet
Det var flere klagesaker mot avisen Dagen i PFU onsdag. I en sak ble avisen felt, og det handlet om at avisen satte seg i en posisjon som kunne svekke tilliten og troverdigheten til journalistikken, noe som kap. 2 i VVP skal forhindre.
Dagen hadde publisert flere artikler som omhandlet varsler mot informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband. I samme periode som avisen publiserte artiklene, ble Ottosen ansatt i Dagen. Dette visste ikke klagerne som var blant dem som hadde sendt sensitive opplysninger til redaksjonen. Heller ikke redaksjonen visste om ansettelsen, ifølge avisens redaktør. Kildene/varslerne mente imidlertid at dette var et kildevernsbrudd, noe PFU avviste.
Det var ikke dokumentert at informasjon hadde lekket, men PFU mente at avisen skulle opplyst om ansettelsen i artiklene. Å utelate dette var i strid med kravet til åpenhet om bakenforliggende forhold, VVP 2.3.
Les mer: Siri Myklebust m.fl mot Dagen.
Identifisering
Flere medier var klaget inn for forhold som gjaldt identifisering, VVP 4.7. Noen av de vanskeligste presseetiske vurderingene for mediene, dreier seg om identifisering av personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Her skal mediene være varsomme, og identifisering skal kun skje når det foreligger et berettiget informasjonsbehov. Det kan være vanskelige å vurdere når et slikt behov foreligger.
En klagesak mot Sunnmørsposten illustrerer dette. Her ble en regnskapsfører, som hadde ført regnskap for selskaper tilknyttet personer i et konkursnettverk, identifisert. PFU pekte på momenter som sakens omfang og karakter, den omtaltes rolle, samt forvekslingsfare. Dette var momenter som tilsa et behov for å vite hvem det var.
Les mer: Arnt Urkedal mot Sunnmørsposten
I en sak mot Filter Nyheter ble også VVP 4.7 aktualisert. Artikkelen handlet om identifisering av medlemmer i et nytt høyreekstremt nettverk. PFU mente at det var i offentlighetens interesse å få vite hvilke personer som var sentrale i slike miljøer. Også her ble hensynet til informasjonsansvaret vektet høyere enn belastningen for den omtalte.
Les mer: Advokat Bjørn Erik Rødser på vegne av Rickard Eide mot Filter Nyheter
En tredje sak der identifisering ble diskutert, var en klagesak mot TV 2, iTromsø og Nordlys. Alle tre medier ble klaget inn av en russisk forretningsmann som eide eiendommer i Norge, og som ifølge mediene hadde kobling til russisk etterretning. Han reagerte på identifisering og avviste at det var en kobling. Dette var en sak av stor offentlig interesse, uttalte PFU og mente klager måtte akseptere å bli identifisert.
PFU mente også at koblingen var tilstrekkelig godtgjort. PFU minnet imidlertid om viktigheten av å ta med imøtegåelsen, eller opplysninger om at den angrepne ikke har ønsket å uttale seg, når man lager sitatsaker.
Les mer: Oleg Strazding mot TV 2 og mot iTromsø og mot Nordlys
Jeg gjør oppmerksom på at jeg er styremedlem i Gudbrandsdølen, som er hovedeier i avisen GD. Jeg deltok derfor ikke i saksbehandlingen av klagesaken mot GD, og heller ikke i parallellklagen mot Nettavisen.
