Anonym i NRK

Det er oppstått vidt forskjellige praksiser når det gjelder identifisering av de tre kvinnene som står tiltalt i Bolivia for forsøk på å smugle kokain ut av landet.

Majoriteten av Medie-Norge har valgt å kun identifisere to av de tre, Madeleine Rodriguez og Stina Brendemo Hagen, mens den tredje, Christina Øygarden, er blitt anonymisert, også etter at hun rømte fra politimyndighetene i Bolivia og hjem til Norge.

VG og VG Nett har lenge identifisert alle de tre tiltalte, og nettredaksjonen ble sågar pålagt av retten om å anonymisere Øygarden. Denne kjennelsen ble senere omgjort. Selv om VG hadde retten på sin side, valgte konkurrentene å fortsette med samme policy og anonymiserte rømlingen.

Stod fram

– De andre to har valgt å stå fram, mens hun ikke har det, derfor har ikke vi identifisert henne heller, sa nyhetsredaktør Ole Erik Almlid i Aftenposten.

I Dagbladet endret man heller ikke standpunkt og konstituert sjefredaktør Lars Helle gjorde det klart at kjennelsen fra Oslo byfogdembetet ikke endret dette. Helle forklarte at avisen tar sitt standpunkt ut ifra presseetikk og skjønn.

Både Aftenposten og Dagbladet har identifisert moren til Øygarden, de har også skrevet hvor hun kommer fra, men dette har ikke påvirket redaksjonenes holdninger i forhold til publisering av bilde og navn.

Da rettssaken mot kvinnene tok til i Bolivia for litt over en uke siden, valgte NRK på sin side å anonymisere samtlige av de tiltalte. Det til tross for at løssalgsavisene de foregående dagene hadde intervjuer med Hagen som fortalte om sin graviditet og Rodriguez om sin kjærlighet til en som soner i et annet fengsel.

Alle andre

Nyhetsredaktør Stein Bjøntegård forklarer at ikke alle i nyhetsredaksjonen er enig i konklusjonen om å anonymisere de tre kvinnene. Han erkjenner at det kan se rart ut at NRK velger å holde identiteten til de tre tilbake, mens resten av Presse-Norge identifiserer. Redaktøren mener det ikke er noen allmenne hensyn som skulle tilsi at navnene bør offentliggjøres.

– Men foreløpig har altså vi valgt en restriktiv linje.

– Dessuten må vi av og til forsvare folk mot seg selv, uten at det er det viktigste argumentet. Dette er en ren kriminalsak og skiller seg i så måte vesentlig fra Kongo, hvor andre poeng som spionasje kommer inn i saken, sier Bjøntegård som mener det hjelper lite om «alle» de andre identifiserer.

– Det synes vi ikke er avgjørende. Vi mener at det ikke finnes noen allmenne, aktverdige grunner til å offentliggjøre navnene deres. At alle andre gjør det, er ikke en god nok grunn. Vi følger norske rettsprinsipper når det gjelder bildebruk i retten.