Laks, medier og IJ-forskning
En IJ-rapport om mediedekningen av striden rundt laksenæringen utløste heftig debatt om TV 2 og oppdragsforskning.
«IJ-forsker hevder TV2.no tok påstander fra laksenæringens fremste kritiker, Kurt Oddekalv, for god fisk, skrev journalisten.no sist uke.
Bakgrunnen var en innholdsanalyse av et utvalg medier Ivar Andenæs hadde utført på oppdrag fra Eksportutvalget for fisk (EFF). I rapporten om mediedekningen av striden rundt laksenæringen konkluderer forskeren at de fleste medier hadde sluppet til både oppdrettstilhengere og oppdrettskritikere i rimelig grad, Bortsett fra TV 2s nettavis, som ble et nokså ensidig talerør for Oddekalv.
– De gjorde seg til redskap for Oddekalv. Hvorfor det ble slik, synes jeg TV 2 bør reflektere litt over, sa Andenæs.
Svak kildekritikk
Samtidig mente han medienes dekning generelt er overfladisk og lite kildekritisk.
– I betraktning av at laksenæringen er en av våre største eksportnæringer, er det åpenbart at pressen har gjort for lite for å avdekke hva som er fakta og hva som er påstander i striden.
Redaksjonssjef for innenriks i TV 2, Kjetil Frugård, benektet at TV 2 hadde vært et mikrofonstativ og understreket at de alltid ettergår påstander og sjekker fakta.
– Det er ikke tvil om at vi ofte har brukt Oddekalv som kilde, men vi har også brukt en rekke andre eksperter som Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening og andre. Presenterer vi en sak med Oddekalv får alltid motpartene tilbud om tilsvar, sa Frugård.
Suspekt bestillingsverk?
Nettsaken førte til en rekke debattinnlegg. Flere er opptatt av at IJ bedriver oppdragsforskning og omtaler rapporten som et suspekt bestillingsverk. «Har IJ-forsker Ivar Andenæs glemt medias rolle som kritisk samfunnsaktør? Det later som om Ivar Andenæs har latt seg kjøpe av EFF», skriver for eksempel Snorre Sletvold.
Andre mener det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved båndene mellom TV 2s og Oddekalv. Redaktør for intrafish.no, Bent-Are Jensen, mener flere debattanter nærmest er angstbiterske mot at en forsker titter journalister i kortene.
Innholdsanalyser
IJ-leder Frode Rekve ser ikke noe betenkelig i at instituttet tar på seg forskningsoppdrag fra private aktører. Som regel handler det om innholdsanalyser.
– Det har aldri vært noe prinsipp at IJ skal si nei til oppdragsforskning, men vi sier ikke ja til alt. Betingelsen er at tema er relevant og av interesse for mediene, sier Rekve.
– Kritikerne insinuerer at forskningen «er kjøpt og betalt» for å få bestemte svar?
– IJ tar seg selvsagt betalt, men det er altså ikke slik at Andenæs får gratis laks eller har følt seg presset til å levere oppdragsgivere det de vil ha.
Hårsåre journalister
Rekve påpeker at mediene som regel har kommet greit fra innholdsanalysene IJ har utført. Det gjelder også i det aktuelle tilfellet, med unntak av kritikken mot TV 2.
– Av og til, hvis noen føler seg tråkket på tærne, blir det litt bråk. Det finnes jo nesten ikke noen som er mer hårsåre enn journalister.
IJ-lederen sier oppdragene utgjør en liten del av forskningsvirksomheten ved instituttet.
– Vi ikke er avhengig av denne inntekten, men det er et kjærkomment bidrag. De viktigste midlene til forskningen vår får vi fra RAM (Rådet for anvendt medieforskning).