Vil lovfeste infoplikten

Norsk Journalistlag leverte sitt bidrag til høringsrunden om nye retningslinjer for statens kommunikasjonspolitikk rett før fristen utløp 1. juli. Organisasjonen synes staben til SV-statsråd Heidi Grande Røys lar infovegrerne slippe for lett.

Vil pålegge

NJs nestleder Thomas Spence og organisasjonens advokat Ina Lindahl har skrevet høringsuttalelsen. Journalistlagets hovedønske er at de generelle målsettingene også nedfelles i lovtekst og forskrifter. Høringsrunden bestyrket dette ønsket, sier Lindahl:

– Målsettingene i Fornyings- og administrasjonsdepartementets forslag er veldig generelle og det får ingen konsekvenser om man bryter dem. Dermed blir det bare ord.

– Jeg har forstått at det på FADs åpne høringskonferanse også ble reist spørsmål om forslaget gikk for langt i å oppmuntre statens saksbehandlere til å uttale seg offentlig. Det illustrerer problemet. Retningslinjene vil bli gjenstand for tolkning fra enkeltpersoner og etater, mens det jo er stort behov for å pålegge de motvillige å gi informasjon.

Dørvoktermakt

Lindahl viser til at både kommuneloven og den nye offentlighetsloven setter strengere krav til de lokale forvaltningsorganene enn staten ønsker for sin egen del. – Retningslinjene burde først og fremst ramme dem som ikke ønsker å gi informasjon, sier hun.

NJ og de andre presseorganisasjonene står overfor flere viktige utfordringer der retten til informasjon er sentral. Organisasjonene har tilsynelatende tapt slaget om elektronisk postjournal. Når journalene nå blir offentlige for alle, ikke bare pressen, blir det ikke lenger mulig å søke på saksbehandlers navn i databasen.

Dermed svekkes medienes muligheter til å finne fram til den offentlig ansatte som kjenner saken best. Det vil forsterke tendensen til at voksende infostaber i departementer og etater blir dørvoktere som siler informasjonen, mener NJ, Redaktørforeningen og Presseforbundet.

Kildejakt

Den samme bekymringen for de voksende informasjonsavdelingene kommer også til uttrykk i NJs uttalelse om statens kommunikasjonspolitikk. Spence og Lindahl etterlyser en vilje til å diskutere disse problemstillingene. Undersøkelser i regi av Oslo Journalistklubb tyder på at profesjonaliseringen av informasjonsarbeidet ofte begrenser tilgangen til kildene.

Pressen følte seg tvunget til å be om en parallell postjournal for mediene der informasjonen er minst like fullstendig som i dag. Justisdepartementet avviste forslaget, og 18 august starter testingen av den nye databasen. Skjalg Fremo er NJs representant i dette arbeidet.

Journalistlaget håper en annen utredning skal gi bedre utfall. Allerede 20. august går høringsfristen ut for Personvernkommisjonens innstilling. Kommisjonen har foreslått en ny medieansvarslov, et forslag presseorganisasjonene støtter.

Etter det Journalisten kjenner til, håper NJ at denne prosessen skal ende med styrket vern for anonyme kilder i det offentlige. Organisasjonen tenker seg også bestemmelser i retning av det svenske forbudet mot at myndigheter starter etterforskning for å spore opp kilder til lekkasjer.