På et åpent møte i NONA (Norwegian Online News Association) torsdag, bekreftet sjefredaktør Espen Egil Hansen i VG Nett at avisas digitale utgave antakelig lanseres til nettutgavens 15-årsdag om et par uker. Fra før vet vi at VG Pluss skal oppdateres to ganger om dagen og samle det beste innholdet fra nett og papir.
Det skal verken bli en statisk og komplett digitalversjon av papiravisa, eller nettavisas spontane blanding av nyheter.
Denne digitalavisa skal finansieres av abonnement og annonser/sponsorater, slik jeg forstår Hansen. På NONA-møtet innrømmet sjefredaktøren at VG-organisasjonen ikke har stor kompetanse på prising av digitalt innhold.
Samtidig antydet han svært tydelig at prisen for å abonnere på VG Pluss kan bli så lav som 50 kroner måneden.
Ti millioner
I en bloggpost i helgen inviterte jeg til diskusjon om hva en slik prissetting kunne føre til. Der forutsatte jeg følgende regnestykke (her i kortversjon):
50 kroner måneden er 600 i året. VG Pluss starter med en gratisversjon, noe som møter kritikk fra Anders Brenna. Når produktet og markedet har gått seg til, skal man starte salget av abonnement.
Det vil antakelig koste VG mellom 6 og 10 millioner i året å lage iPad-avisa.. Da regner jeg redaksjonell ledelse, løpende design og valg av bilder/video, desking, markedsføring og salg av VG Pluss, altså opp mot ti stillinger. Annonsesalg er holdt utenfor som mer enn selvbærende.
En netto inntekt på 1,5 millioner i måneden gir 18 millioner i året og margin for gevinst og overraskelser. Hvis halvparten skal tjenes på abonnement, må VG ha 15.000 abonnenter. Men det er før Apples cut er regnet med. Hvis VG skulle lykkes i å presse avgiften ned i 20 prosent, faller overskuddet til 7,4 mill på abonnentene.
I prinsippet kan VG også omgå Apples avgift, som i utgangspunktet er 30 prosent av salgspris, påpekte Pål Nedregotten i A-pressen på Twitter. Det krever at man bygger sin egen betalingsløsning.
En momssats på 25 eller 8 prosent kompliserer også regnestykket, og er ikke tatt med her. (Full moms vil øke prisen til kr 62,50 i uka, og lavmoms til 54 kroner).
Annonsesalg
15.000 abonnenter høres svært overkommelig, men er det?
La oss anta at det selges 150.000 iPader de første tre månedene. Hver tiende tavleeier må velge å betale for VG Pluss, selv om hun kjøpte tavla av helt andre grunner enn avislesning.
På litt lengre sikt er det spådd et salg på 500.000 til en million nettavler, iPad, Android og billigere konkurrenter medregnet, noe som bø gi langt større muligheter.
Annonseinntektene avhenger mest av hvor mange abonnenter VG Pluss får. Det er nettopp derfor prisen er satt lavt. Folk som kan markedet er herved invitert til å svare på om 15.000 brukere er nok til å hente netto 9 millioner på ipadannonser i året.
Skvis
I debatten er det fremholdt at VG ikke trenger å gå i pluss de første par årene, så lenge tapet ikke er for stort. Men nettopp derfor kan avisas store satsing og lave pris, gi lite rom for konkurrenter på riksplan.
Under to kroner dagen for en digitalavis i to versjoner med finere bilder og dypere innhold enn papiravisa til 15 kroner, gjør det vanskelig for andre å selge daglige nyheter på iPad i en form som virkelig utnytter teknologien.
Nisjeaviser og blader har trolig større handlingsrom, men også der setter prisen noen grenser.
