Jan Anderssons fotografi av skøyteløperen på isen er brukt av mange, også medier. Men honorarer er det ikke sikkert han ser særlig til. Faktura er sendt Journalisten for denne bruken, som avtalt. Foto: Jan Andersson
Jan Anderssons bilde går verden over. Han skulle gjerne hatt en krone for hver som trykker liker
Men å få penger for bildet, tror den pensjonerte pressefotografen han kan se langt etter.
Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Forrige mandag fikk Jan Andersson i Østersund tips om en kvinnelig prest som hadde sagt opp jobben sin etter 40 år. I seg selv ikke så spesielt, men at kvinnen også forlater den svenske kirke gjorde at den drevne veteranen ble giret og tenkte at dette ville bli en god sak.
– Jeg slang blokk og kamera i bilden og kjørte avsted. Det var tidlig på formiddagen og 5 plussgrader. På vei ut av byen passerer jeg vannet. Det ligger mye vann oppå isen. Aldri i mitt liv har jeg sett byen så godt speilet i isen. Jeg stanset bilen, tok fram en 200 millimeter og begynte å fotografere. Mens jeg står der kommer en kvinne på skøyter. Hun stopper opp et lite øyeblikk før hun fortsetter til motivet jeg ønsker meg, med rådhuset i bakgrunnen. Da tok jeg tre, fire bilder og dro videre på oppdraget, sier han til Journalisten.
Nesten glemt fotografiet
Da han leverte saken om presten til lokalavisen hadde han nesten glemt skøyteløperen. Etter å ha gått gjennom bildene tenkte Andersson at jo, det var da et hyggelig bilde og publiserte det på Facebook. Det tok ikke lange tiden før første liker-klikk kom. Siden har det rullet på og blitt et par tusen tomler som peker opp.
Andersson sier til Journalisten at det er litt overraskende at så mange liker bildet. Selv har han aldri hatt flere enn hundre som har likt bildene hans. Men bildet fikk bein å gå på og er blitt delt verden rundt. Sammen med sønnen fant han fotografiet delt i Russland, Tyskland, England og USA - hvor det er delt på Reddit.
– Jeg har hørt snakk om slikt, at folk har delt noe og så blir delt mye videre. Før i verden solgte vi bildene våre, men nå er det vel slutt på det. Jeg skulle hatt en krone for hver som trykker liker på bildet.
Annonse
Forhandler med kommunen
Tre år er gått siden Jan Andersson gikk av med pensjon i Länstidningen i Östersund i Sverige. Da gikk han av ett år før tiden, men med full betaling som et ledd i nedbemanning. Siden har han tatt oppdrag ved siden av pensjonisttilværelsen. Kanskje tre i uken. Og mest for sin gamle arbeidsgiver.
Avisen begynte han å arbeide for i 1971. Som fotograf fram til 1998, og siden som fylkesjournalist. Han forteller at blinkskuddet nok ikke ville blitt noe av om han ikke var på vei ut på oppdrag. For han har ikke med seg fotoapparat til enhver tid lenger. Ofte bruker han mobiltelefonen på oppdrag.
– Ingen har sagt noe på det. På ulykker fungerer det godt, men på lange avstander må kamera til.
Etter mange år som journalist i avisen har Andersson fått mange kilder. Og de ringer ham, ikke avisen.
Og hva angår betaling for bildet, kommunen vil frikjøpe bildet til bruk i reklame. Prisen forhandles nå. På værnettsidene til lisensfinansierte Sveriges Television ligger også bildet. Det var ikke Andersson som hadde sendt det inn. Og i begynnelsen med et annet navn som fotograf.
– Men etter tre timer, da jeg ringte og gjorde dem klar over feilen, endret de det kjapt.