Som medlem av en fagforening, si Norsk Journalistlag, får du gjerne med et fagblad i kontingenten. For tjue utgaver av Journalisten hvert år, samt aktiv nettpublisering, betaler hvert medlem 391 kroner av kontingenten sin. Det gir en stabil ramme for drift av fagbladet.
Er du medlem av Tekna, Nito eller Polyteknisk forening får du Teknisk Ukeblad. Bladet kommer ut 42 ganger i året og har et opplag 116.000 blader. Det burde gi et godt utgangspunkt for drift. Ikke ifølge de ansatte.
Slik oppnås underskudd
Hvert år starter Teknisk Ukeblad med et underskudd i området 24 millioner kroner. Ikke et godt utgangspunkt for sunn forretningsdrift.
Årsaken til dette er ifølge klubblederen at de tre eierne gir TU:
* 140 kroner i brutto bidrag per abonnement i året.
* Eierne krever 14 prosent royalties på annonseinntektene siden abonnentene kommer fra dem.
* Ifølge regnestykket sitter TU igjen med rundt 40 kroner netto av tilskuddet fra eierne.
* Trykk og porto på bladet koster 240 kroner per abonnement.
Med dette regnestykket starter året med i mer enn 20 millioner i underskudd, og dette tallet blir større for hvert nye abonnement TU får.
– Du er kommet til bladet som ikke ønsker flere abonnenter, sier en medarbeider til Journalistens utsendte.
Ille drift
For det er en ganske fascinerende problemstilling: Jo mer opplaget til Teknisk Ukeblad stiger, desto større blir underskuddet i selskapet.
– Dette er ille, for TU har utviklet seg fra å være et blad som få andre enn teknologene er interessert i, til å bli et ledende tidsskrift på det tekniske området. Vi blir sitert av andre medier, og når vi legger igjen beskjeder til statsråder og direktører, så ringer de tilbake.
Klubbleder Joachim Seehusen sitter på kontoret og er ganske frustrert. Eierne forteller at de er opptatt av den journalistiske kvaliteten, sier han, men ønsker ikke å finansiere den.
Seehusen tror at dersom det ikke snart tas tak i eiernes forvaltning, vil administrerende direktør Jan M. Moberg hente fram kniven for å kutte i budsjettene. Klubblederen mener det i år ligger an til et underskudd på over 10 millioner kroner i år.
Videre mener han at betalingsordningen fra eierne, med tilbakebetaling av annonseroyalties, kan være en ulovlig affære.
– Det kan i praksis være snakk om skatteunndragelse, sier han og forteller at dette blir vurdert av blant annet jurister og revisor.
Kunne vært overskudd
De ansatte er ifølge klubblederen bekymret for situasjonen. Med den økonomiske styringen eierne har lagt opp til, er det ikke rom for overtid av nevneverdig grad. Det betyr at de ansatte gir ekstra på dugnad.
– Dersom eierne hadde frafalt royalties og faktisk dekket produksjonskostnadene, ville vi vært en bedrift med overskudd på mellom ti og femten millioner kroner.
Seehusen har vært i TU i 26 år og forteller at en gang i tiden var ordningen med eiernes manglende betaling. Den gang var det ikke noe som het internett eller Finn.no. Bladet var enerådende på stillingsmarkedet i sitt segment. Slik er det ikke lenger. Derfor mener han det er på tide å få snudd trenden i det som er verdens eldste polytekniske fagblad.
Kan be om penger
– Det er sårt å ha fagforeninger som eiere og samtidig bli behandlet på denne måten.
For ti år siden gikk de ansatte ned i lønn med ti prosent. Seehusen mistenker at det den gang reddet TU fra å bli lagt ned.
Som de fleste andre selskap tærer underskuddet i TU på egenkapitalen. Og allerede til høsten vil eierne trolig få spørsmål om mer penger til drift.
