– Journalister får lengre fengselsstraffer enn mordere

Tidligere denne uken inviterte Fritt Ord til en panelsamtale med årets vinnere av Free Media Awards, som gikk til fem ukrainske journalister. Den ble etterfulgt av ytterligere en samtale med fjorårets belarusiske prisvinnere.

Der de ukrainske prisvinnerne kunne fortelle at de aldri har opplevd å kunne operere så fritt som journalister før, er hverdagen en annen i Belarus.

Uavhengige journalister og menneskerettighetsaktivister har blitt mål for president Aleksandr Lukasjenko og hans regime. Belarus er rangert på femteplass over land i verden med størst antall fengslede journalister. På årets pressefrihetsindeks havner landet på 153. plass av 180 land.

Panelet besto av journalisten Natallja Lubnewskaja fra avisa Nasha Niva, Aliaksandra Pusjkina fra Tut.by, Daria Tsjultsova fra Belsat, og styreleder Andrei Bastunets i det Belarusiske Journalistforbund (BAJ).

– De jobber under enorm trussel, eller så jobber de anonymt for mediene som jobber fra utlandet. Noen jobber fra Belarus og produserer saker som ellers, men da under omfattende selvsensur i frykt for å bli nedstengt eller arrestert, sa Bastunets.

Alice Bota, Øst-Europa-korrespondent for Die Zeit, ledet sesjonen.

Forverres konstant

Bastunets og BAJ har fortsatt sitt arbeid til tross for det han beskriver som utrolig vanskelige forhold. Forbundets historie er rimelig lik de uavhengige medienes, hvilket blant annet innebærer at lokalene har blitt ransaket av myndighetene ved flere anledninger.

Da BAJ bestemte seg for å forlate landet midlertidig, havnet Bastunets i Vilnius i Litauen sammen med resten av styret, mens andre medarbeidere også holder til i Polen og Georgia.

– I august i fjor stengte høyesterett ned organisasjonen vår, men de gjorde det på en så klønete måte at den fremdeles er i prosessen for å bli likvidert. Vi fortsetter likevel å jobbe fra utlandet.

BAJ har 1300 medlemmer, og halvparten av dem har valgt å bli værende i Belarus. Forbundet får henvendelser fra journalister som stort sett behøver hjelp med jussen, som Bastunets beskriver som ikke-fungerende i landet.

– Flere og flere folk blir arrestert, de får lengre fengselsstraff og høyere bøter. Situasjonen forverres konstant. Journalister og aktivister dømmes nå til lengre fengselsstraffer enn hva mordere får.

Frykt blant kilder

Mange journalister har tatt kontakt med BAJ siden situasjonen eskalerte i forbindelse med protestene mot valgresultatene høsten 2020. Det er folk som Natallja Lubnewskaja, en av fjorårets prisvinnere. Fra sykehuset, etter å ha blitt truffet av en gummikule på jobb, forsøkte hun å saksøke politimannen som skjøt henne – uten hell.

Hun hadde ingen planer om å forlate hjemlandet, men etter at politiet ransaket redaksjonslokalene og anholdt flere av kollegene, har hun jobbet fra eksil i Vilnius.

– For oss er ikke avstander noe problem. Vi vet hvordan vi skal få tak i folk – det er kanskje vår superkraft. Men slik jeg ser det nå, er hovedproblemet frykt. Frykt fra folk som bor i Belarus, som ikke vil dele sine historier fordi de er redde.

Og frykten er berettiget. Både Lubnewskaja og BAJ-lederen trakk frem eksempelet om en kvinne – kona til en politisk fange som ble dømt til 15 års fengselsstraff – som stilte til intervju hos TV-kanalen Belsat. Som følge av intervjuet ble hun arrestert for å ha deltatt i en ekstremistisk organisasjon.

– Det er vanskelig å forholde seg til frykt i formidlingen av informasjon. Nå har vi mer enn 1300 politiske fanger, og en stor andel av dem er folk som bare har kommentert i sosiale medier. De har ikke bare kommentert om krigen, heller. Det kan høres ut som at dette ikke er virkelig, men det er vår virkelighet.

– Nesten umulig

Belsat-reporter Daria Tsjultsova er enda et klassisk eksempel på hvem som henvender seg til BAJ for juridisk bistand. Hun fikk ikke deltatt på fjorårets prisutdeling fordi hun sonet en fengselsdom på to år.

Tsjultsova ble arrestert sammen med sin kollega Katsiaryna Andreyeva i november 2020 mens hun direktesendte fra demonstrasjoner mot president Aleksandr Lukasjenkos styre. Tsjultsova har nylig sluppet ut, mens Andreyeva er dømt til ytterligere åtte år i fengsel for forræderi.

Noen få av journalistene i TV-kanalen Belsat har blitt værende, men de aller fleste har forlatt landet eller sitter i fengsel, fortalte Tsjultsova.

– Det er veldig vanskelig å jobbe under slike omstendigheter: Å produsere belarusiske nyheter når man ikke befinner seg i Belarus. Det er nesten umulig.

Å være politisk fange innebærer ifølge Belsat-journalisten at man hele tiden må være bevisst på det som skjer rundt seg, for man vet aldri når det kan komme en ny anmeldelse.

– Folk ble utsatt for ulike typer fysisk og mentalt press, og man blir tvunget til å innrømme skyld. Vi fikk kanskje en tredel av brevene adressert til oss, og etter at krigen i Ukraina startet fikk vi kun brev fra familien. De lot oss ikke få brev fra andre i frykt for at informasjon ville lekke gjennom.

Informasjonsvakuum

Tsjultsova fortalte videre at det var obligatorisk å se på TV til bestemte tider i fengselet.

– Alt vi hørte visste vi at vi måtte ta med en klype salt, for å forsøke å forstå virkeligheten og sannheten. Det var én uavhengig avis det var mulig å få tak i, men journalistene der er forsiktige med hva de skriver, for de vet at de risikerer å bli stengt ned.

Akkurat nå er det lettere å få informasjon, fortsatte Belsat-journalisten, fordi det er mange og stadig flere politiske fanger bak murene. Folk får besøk fra familie og advokater, og de får brev hvor nyheter formidles i skjul. Informasjonen deler de med andre innsatte.

– Hodet koker av informasjon, og man prøver bare å få vite alt man kan. Det er overveldende. Du får ikke nok, fordi ellers klarer du ikke leve i et slik informasjonsvaakum, fortalte Tsjultsova.

Forsvinner i Google-søk

I panelet deltok også Aliaksandra Pusjkina, tidligere kommunikasjonsansvarlig for den uavhengige nettavisen Tut.By – som ikke finnes lenger. Tut.By er også regnet som en ekstremistisk organisasjon i Belarus.

– I mai 2021 ødela myndighetene vårt lokale og arresterte 15 av våre kolleger. Mer enn halvparten av dem dro til Kyiv, men etter krigen startet reiste noen til Polen, noen til Litauen, og andre til Tyskland, forklarte hun og la til at redaktøren Marina Zolotova har sittet fengslet i halvannet år.

Til tross for nedleggelsen har Pusjkina opprettet ny nettavis, kalt Zerkalo, som betyr speil. Den er også blokkert i Belarus, men likevel befinner mer enn halvparten av leserne seg innenfor landets grenser.

Mange bruker VPN-løsninger eller finner andre måter å bruke blokkerte nettsider på. Men heller ikke det kommer uten risiko, fortalte BAJ-leder Bastunets.

– Om en avis er stemplet som en ekstremistisk organisasjon, er det ikke bare materialet den produserer som anses som ekstremistisk. Abonnentene er per definisjon med på å støtte ekstremistiske organisasjoner.

Nylig har BAJ-lederen støtt på et nytt problem. Selv om mange vet hvordan de bruker VPN, merkes det at uavhengige belarusiske massemedier blir lavere rangert i Google-søk.

– Fordi de belarusiske sidene har blitt blokkert, kan ikke folk åpne dem uten at systemet definerer dem som ikke-fungerende eller lite tillitsfulle. De som får topposisjonen i søkemotoren er da Sputnik eller andre russisk-eide medier som sprer støtte til krigen, avsluttet Bastunets.

LES OGSÅ:

Katsiaryna Andreyeva dømt til åtte års fengsel for påstått forræderi