REDNINGSTJENESTE: Daværende genralsekretær Nils E. Øy stilte seg i fjor i spissen for Norsk Redaktørforenings 4.14-skvadron. FOTO: Streaming fra NRs årsmøte 2013
REDNINGSTJENESTE: Daværende genralsekretær Nils E. Øy stilte seg i fjor i spissen for Norsk Redaktørforenings 4.14-skvadron. FOTO: Streaming fra NRs årsmøte 2013

Klarte ikke jobben

Redaktørenes «4.14-skvadron» avverget ikke trist rekord i Pressens Faglige Utvalg.

Flere norske redaksjoner enn noen gang bryter kravet om å gi angrepne personer eller institusjoner samtidig imøtegåelse. Det viser 2013-statistikken fra Norsk Presseforbund.

Det endte med hele 33 brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten. Det er flere enn noen gang i PFUs historie og ti flere enn året før.

– Synes det er rart

I fjor ble det syndet tre ganger så ofte mot 4.14, som er gjenganger på toppen av statistikken, enn mot noe annet punkt i plakaten.

– Jeg synes dette er rart. Vær Varsom-plakaten bør bli en vel så stor del av det daglige arbeidet i redaksjonene som digitalisering og nedbemanning, sier en oppgitt generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum.

Hun erkjenner at fjoråret ble katastrofalt når det gjelder et av medienes viktigste bud: retten til samtidig imøtegåelse.

To sider av enhver sak

Løken Stavrum poengterer at de som bedriver journalistikk må vite at det alltid er minst to sider av en sak.

– Når en person eller institusjon blir angrepet så bør det være selvsagt at den eller de det gjelder blir kontaktet. 4.14 sier klart at også institusjoner har rett til imøtegåelse.

Bruddene på imøtegåelsesretten i 2013 er godt fordelt, uten at noen mediebedrift peker seg spesielt ut. NRK og TV 2 topper med tre fellende uttalelser fra PFU.

4.14-skvadronen

De mange bruddene på 4.14 var bakgrunnen for at Norsk Redaktørforening på sitt årsmøte i fjor vår etablerte en 4.14-skvadron (video), ment som en redningstjeneste for det sentrale punktet i VVP. NRs daværende generalsekretær Nils E. Øy stilte i full uniform som redningsmannskap, for å avhjelpe den katastrofale situasjonen. Det ble gjort med en humoristisk vri, men målet var alvorlig nok: Antallet fellelser skulle ned.

– Det som overrasker mest er at de fleste fellelsene er av den klassiske sorten, nemlig manglende svar på faktiske angrep. Altså kjernen i 4.14. Det kan hende at dette skyldes at journalistene tror så sterkt på vinklingen sin at de blingser litt på håndverket og rett og slett glemmer å innhente kommentarer fra de som angripes, sier Løken Stavrum.

Strengere regel?

De siste fem årene har det vært 170 fellelser i PFU for brudd på den samtidige imøtegåelsesretten. Det er femti prosent mer enn for nummer to på fellingsstatistikken, pkt. 3.2 i plakaten om kildekritikk og faktasjekk.

Den samtidige imøtegåelsesretten er hjemlet i Vær Varsom-plakatens pkt. 4.14: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.” Videre heter det: ”Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.”

– Kan det være aktuelt for NP å anbefale å gjøre 4.14 strengere ved å fjerne uttrykket “så vidt mulig”?

– Det er et interessant spørsmål. Jeg har lurt på om det bidrar til en unødig utydeliggjøring. Men jeg vil uansett anbefale journalister å være systematiske med å loggføre når og hvordan de har forsøkt å få tak i folk for kommentarer i kontroversielle saker.

Kommer ofte i par

I 2012 ble bruddene på 4.14 så vidt passert av bruddene på punkt 3.2, med 23 mot 25 tilfeller. I fjor byttet de to igjen plass på toppen av statistikken, til NPs store fortvilelse.

– Noen brudd på 4.14 kommer som følge av at man ikke har sjekket fakta, noe som også er en kjerneoppgave for en journalist. Da får vi også brudd på punkt 3.2. Det er ikke uvanlig at de kommer i par. Noen 4.14-brudd skyldes at man har endret premissene for intervjuer underveis, sier Løken Stavrum.

Slo alarm

4.14-skvadronen dro på ulike tokt gjennom fjoråret og kom med faste varsler om tingenes tilstand og tips til redaksjonene. Men skvadronens innsats har åpenbart ikke vært nok. På slutten av året slo NR alarm, på bakgrunn av den sterke økningen i brudd på imøtegåelsesretten.

– Hva mer kan dere gjøre for å få ned disse bruddene?

– Vi diskuterer akkurat det nå. Det ligger mye kunnskap i PFU-sakene. NP er i gang med et digitalt program som kan bidra til en mer pedagogisk formidling av både Vær varsom-plakaten og offentlighetsloven.

Oppdatert veileder

Løken Stavrum viser samtidig til at Presseforbundet i 2011 utarbeidet en veileder til bruk for pressefolk og publikum med hensyn til den samtidige imøtegåelsesretten. Per Edgar Kokkvold, som gikk av som generalsekretær i NP i fjor, har oppdatert veilederen på bakgrunn av sakene som ble behandlet i 2011, 2012 og 2013. Den nye versjonen ble lagt ut på organisasjonens hjemmesider mandag.

I veilederen understrekes det at ikke ethvert angrep utløser den samtidige imøtegåelsesretten. Det må dreie seg om sterke angrep av faktisk art, det vil si konkrete beskyldninger og ikke sterke meninger, karakteristikker eller verdivurderinger.

– Lever i villfarelse

Veilederen ser ut til å ha vært benyttet flittigere av publikum enn av mediene selv.

– Hvorfor klarer ikke norske medier å oppfylle kravene til samtidig imøtegåelse etter pkt. 4.14, spør Kokkvold.

Han avviser at det har noe å gjøre med at journalister og redaktører ikke har hørt om retten, men peker på at noen mediefolk fortsatt lever i den villfarelse at den ikke gjelder dersom man mener å ha et solid faktagrunnlag.

Ikke strengere utvalg

Kokkvold mener PFUs uttalelser de tre siste årene ikke tyder på at forklaringen er at utvalget er blitt strengere når det gjelder praktiseringen av punkt 4.14. Han mener derimot at noe av forklaringen er at pressefolk fortsatt har en stygg tendens til å blande imøtegåelsesrett med tilsvarsrett, og derfor ikke har klart for seg hva kravet om samtidig imøtegåelse faktisk innebærer.

“Men først og fremst skyldes det at redaksjoner ikke anstrenger seg tilstrekkelig for å få den angrepne i tale, ikke gir han eller hun rimelig tid til å svare, og heller ikke konfronterer den angrepne med alle konkrete beskyldninger,” skriver Kokkvold.