Onsdag fortalte Journalisten om Schibsted Norges kartlegging av de ansattes kompetanse. Spørsmålene, som var sendt ut til de ansatte i regionavisene, handlet om hva hver enkelt medarbeider hadde av bakgrunn, hva de kunne og hvor de ville. Det hele ble levert ut i et word-dokument.
Dagen før fikk fire avdelinger i VG deres evalueringsskjema som et forsøk.
Les også:
Kompetansekartlegging viktig for rettssak
Kjære medarbeider
Mye å svare på
Over 80 spørsmål ble gjort tilgjengelig i et elektronisk spørreskjema som du kan se i bildekarusellen under denne artikkelen. Spørsmålene som besvares anonymt skal brukes til å lage en kompetanseprofil på hver av de ansatte i den enkelte avdeling, som avdelingsleder også får tilgang til.
De ansatte kan svare ved å velge på en skala fra 1 (i liten grad) til 6 (i stor grad) om hvordan de stiller seg til spørsmålene.
Fikk garanti
Klubbleder Andreas Nielsen i redaksjonsklubben forteller at alle medlemmene deres er oppfordret til å svare på undersøkelsen. Det er ventet av flere avdelinger vil følge etter og få skjemaet etter de fire første som allerede har fått det.
– Vi velger å ta ledelsen på ordet og ser på dette som et verktøy for å kartlegge kompetansen i huset slik at de ansatte kan tilbys et opplæringsopplegg i tiden som kommer, sier Nielsen.
Han legger ikke skjul på at de i VG har fulgt debatten i søsterbedriftene i Schibsted Norge om kartleggingsproblematikken og frykten for at svarene skal benyttes i en nedbemanning.
– Men kartleggingen i VG ble initiert lenge før Schibsted varslet nedbemanningene. Så dette er ikke hastverksarbeid. Men da nedbemanningene ble kjent, ba vi om fornyet forsikring fra ledelsen om at kartleggingen ikke skal benyttes ved nedbemanning, noe vi også fikk.
Konkret måling
Redaksjonsklubben mener skjemaet bidrar til en relevant kartlegging som er knyttet opp til det praktiske arbeidet.
– Vi får en konkret måling av hva vi kan og hva vi trenger å kunne. Og så er det viktig at vi og ikke andre vurderer vår egen kompetanse.
Som nevnt er undersøkelsen anonym og skal kun være for den som svarer og personens nærmeste leder. Hvordan resultatet skal følges opp, er så langt ikke drøftet.
Teft
I den første kategorien generelt får de ansatte spørsmål om hvor godt de kjenner VGs verdier, organisasjonen, flermediale strategi, plattformer, målgrupper, etiske regler og om den spurte kjenner seg trygg på de etiske vurderinger de gjør av egne saker. Videre spørres det om de ansatte kjenner VGs retningslinjer for bruk av sosiale medier, innholdet i Vær varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og innholdet i Åndsverkloven.
VG går langt dypere ned i detaljkunnskapene enn for eksempel Aftenposten når de kartlegger kompetansen.
I den andre kategorien Ideer og nyhetsteft spørres det om i hvilken grad journalistene kommer med ideer til egne saker, hvor gode de er til å systematisere ideene, i hvilken grad de graver over tid, tipse andre om saker utenfor eget stoffområde, utnytte informasjonen man henter inn, bruke leserdeltakelse i innhentingen og benytte seg av egenopplevde situasjoner i innhenting av informasjonen.
Kildene
De spurte får også fire spørsmål om personlige kilder. Om de er organisert og systematisert, om kildenettverket er godt og relevant, om den spurte er flink til å hente inn nye kilder og om kildepleie er en del av arbeidsoppgavene.
I hvilken grad systematisert nyhetsovervåking på nett benyttes dukker opp i kategorien Elektroniske kilder. Det samme gjør spørsmålet om hvor flink den spurte er til å finne informasjon ved bruk av søkemotorer og i hvor stor grad journalisten benytter sosiale medier til innhenting.
Også Registre og databaser spørres det om, som bruk av relevante slike i innhentingen. Hvor god kjennskapen er til rutinene for å bestille dokumenter og hvor omfattende bruken av postjournaler og andre offentlig elektroniske arkiver benyttes.
I kategorien Jobbing utenfor huset spør VG sine ansatte om de behersker SMS-tipsfunksjonen. Om de kan koble opp trådløst nett eller mobilt nett. Om de kan bruke publiseringsverktøyene og Scanpix-basen utenfor kontoret. Om de kan ta bilder med iPhone, både stillbilder og levende bilder, og så sende disse.
Intervjuer også viktig. Som å beherske intervjuteknikk på pressekonferanser, å få intervjuobjektene til å åpne seg, kunne gjøre intervjuer på TV, få folk i tale og ikke minst få tabloide svar.
Språk og rettskrivning kan nok desken også svare på, men om journalisten har et godt skriftlig språk er blant spørsmålene i kategorien. Det samme er om man behersker rettskrivningsregler, VG Rett og om de benytter seg av «kompislesing».
Å lenke en sak
Når journalistene først skal Skrive saken spør VG om de behersker å skrive nyhetsartikler, reportasjer, om de er flinke til å velge tema som når bedre ut, produserer de dagsordensettende egensaker, nye vrier i pågående saker, om de har tabloid teft, om de foreslår nye redaksjonelle grep, hvor flinke medarbeiderne er til å involvere andre når informasjonen bearbeides, tenke ut gode reportasjeelementer og caser til sakene sine. Det spørres om journalistene er flinke til å se når det er fornuftig å bruke grafikk i sakene sine og om hvor godt de kjenner reglene for innkjøp av bilder til de forskjellige plattformene.
Videre spørres det om de spurte kan se plattformtilhørighet i sakene sine, om de kan skrive i VGs forskjellige publiseringsverktøy, skrive manus på lengder til avisen, om presentasjonen vurderes når saken skrives. Kan de spurte skrive i sanntid? Og tar den enkelte initiativ til samarbeid på tvers av plattformer.
Desking er også en kategori hvor det er en lang rekke spørsmål som om journalistene kan legge inn elementer som avstemning, bildespesial, faktaboks, kart, VG-TV, tipsboks, hente bilder fra Scanpix, bruke protokoll, lenke opp sakene. dele artikler på Facebook, redigere bilder i Photoshop og redigere videoinnslag for VGTV.
I en redaksjon er Samarbeid viktig, så også i VG. Derfor er det satt av fem spørsmål til dette. Blant annet om ledelsen informeres om utviklingen av saken, om man bidrar til å heve kollegenes kompetanse, gir disse daglige tilbakemeldinger, deler kunnskap med dem og om dere deler informasjon og kunnskap.
