Etter å ha krysset av for ulike svaralternativer, var det også mulig å skrive sine personlige vurderinger. 140 grep sjansen. Her er noen av svarene, som ble levert anonymt. Vi har forsøkt å plukke ut ganske typiske kommentarer, men vil ikke hevde at de er representative for de 140.
Respekt
– Hadde nordmennene vært tiltalt for et lignende forhold i Norge hadde mediene fremstilt dem på en helt annen måte. Samtidig er det forståelig at de to får en slags «offerrolle» i mediene når man ser hvor absurd det kongolesiske rettssystemet synes å fungere.
– Som tidligere utenriksreporter har jeg stor respekt for den jobben som blir gjort i Kongo, under svært vanskelige arbeidsforhold. Jeg synes reporterne har klart å balansere godt sin dekning.
– Dekningen spriker. Jeg synes f.eks. NRK har vært bra, mens VG blir for stereotyp. Ang. fordommer mot afrikanere, så er det vel mer mot afrikanske samfunn – i den grad det er en nyanse dere er ute etter? Altså ikke rasisme, men en noe nedlatende «her funker jo ingenting»-holdning. Selvsagt får denne saken bred dekning! Men jeg lurer fortsatt på hva i huleste de har holdt på med! Hadde vært spennende med mer gravejournalistikk på ekssoldater og sikkerhetsselskaper og alle gråsoneaktivitetene som er tilgjengelig for «eventyrlystne unge menn» i denne delen av Afrika.
Norske briller
– Klassisk møte mellom vestlige forventninger om et visst samfunnssystem vs. afrikanske tankesett og reaksjonsmønstre. Hele saken har ost av mistro til kongolesiske myndigheter fra første stund. Kanskje berettiget, men… Alt måles opp til våre standarder.
– Når det kommer til det som handler om fordommer, så er det vel sånn at de som er der faktisk må rapportere ut fra sitt ståsted, som altså er basert på en norsk kulturbakgrunn. Uansett om det er aldri så naturlig for en dommer i Kongo å utsette saken fordi han har noe som må avklares før han kan sette i gang, så er jo ikke det noe som vi er vant til i Norge. Å ikke påtale det blir vel fort også feil? (…)
Jeg opplever ikke dekningen som fordomsfull mot afrikanere generelt, men kanskje lett undrende i forhold til hvordan rettssystemet i Kongo spesielt fungerer. Når det er sagt så leser vi om forferdelige rettsovergrep fra land som Kongo (Afghanistan er et eksempel) ganske ofte i norske medier. (…)Det er fortsatt ikke slik at norske journalister har tatt stilling til om de to nordmennene har gjort det de står tiltalt for eller ikke. I alle fall ikke i sakene som har blitt publisert hittil.
– Det er bra at saken får dekning. Det som ikke er bra er inntrykket av at fordommer bekreftes. Det burde i samme sak vært fokusert langt mer på hvilken rolle disse såkalte sikkerhetsselskapene har i fattige land. USAs og Storbritannias ledende roller på dette området burde vært belyst. Organisasjoner som Blackwater står for den nye skitne og meget lukrative krigføringen som statene ikke vil utføre, pga. brudd på menneskerettighetskonvensjoner.
Mao – større fokus på hva den nye statsløse terrorismen, som statene selv står bak, virkelig er for noe. Det er ikke dermed sagt av de to nordmennene er en del av dette, men det er likevel grunn og anledning til en slik belysning når de to driver et sikkerhetsselskap og er tidligere soldater fra Telemarksbataljonen.
Ekspertise
– Partisk til fordel for nordmennene, men dette er helt naturlig. Man holder nesten alltid med «sine egne». Reporterne forteller bare det de ser, men husk at all logikk tilsier at Kongos rettsvesen er partisk til fordel for «deres egne.» Det er naturlig at saken får bred dekning da dødsstraff er på bordet. Dette er sjelden kost for nordmenn.
– Slipp til Afrika-kjennere!. Mer og bedre forståelse av forholdene i Kongo. Det er ikke rart at saken dekkes partisk: Det oppleves sikkert sterkt å se hvordan nordmennene blir behandlet. Spørsmålene dere stiller viser at dere også tar stilling: ligger under at dere ser fordommer hos journalistene: Men hvordan tenke åpent og forståelsesfullt om noe som er så annerledes?
– Det er skammelig lite skriverier om konteksten. Hvorfor er det ikke intervjuer med Africa Institute for Security Studies om Kongos problemer med private sikkerhetsselskaper? Hvorfor er det ingen konfrontasjonsintervjuer med firmaet SIG som de to jobbet i? Hvorfor følger ikke andre medier opp Tormod Strands reportasje der han gravde i nordmennenes oppdrag og grensekonflikten? Denne saken har fått mer omtale enn den fortjener, men først og fremst har det vært en pinlig lesning hva slags fokus de norske mediene har hatt. Skal man skrive så mye, så får man skrive litt bredere og mer innsiktsfullt.
Spissrotgang
– Uttalelser fra de tiltalte gjengitt som objektive fakta (fortellende form, ikke sitat). Kommentarer rundt rettssikkerheten til de tiltalte, er nedlatende i forhold til Kongo og Afrika.
– Dekningen tok helt av med den såkalte «spissrotgangen» gjennom Kisangani – som er en vanlig måte å frakte tiltalte på i et land der politiet ofte ikke har råd til bensin, men som ble fremstilt som ekstra utspekulert pine for nordmenn. Det synes som om flere redaksjoner har sendt journalister som er multimediale, men som er blanke på Kongo, og som i flere tilfeller heller ikke har erfaring med kriminalsaker.
– At norske rettssikkerhetsprinsipper skiller seg ut fra kongolesiske, er denne saken et kroneksempel på. At de tiltalte føres gjennom byen til allmenn beskuelse/gapestokk har jeg reagert meget sterkt på. Når det gjelder bevisene/skyldspørsmål er det vanskelig å gjøre seg opp noen oppfatning ut fra det som har vært skrevet. Jeg registrerer at påtalemyndigheten i Kongo har lekket et bilde av en av de tiltalte, smilende når han vasker bilen for blod. Man kan stille spørsmål om de tiltalte får en rettferdig rettergang, uavhengig av om man ser straffesaken med norske eller kongolesiske briller.
Offeret
– Generelt: Når nordmenn i utlandet blir arrestert, får jeg nesten uten unntak via norske media inntrykk av at det må være en misforståelse, og at norske media kommuniserer en tvil om det de er mistenkt for virkelig kan stemme. Mens nordmenn som er mistenkt for forbrytelser i Norge ofte blir forhåndsdømt i norske media.
– I denne saken er selve ugjerningen og offeret kommet i bakgrunnen. Hadde dette drapet skjedd i Norge ville fokuset i en helt annen grad vært rettet mot offeret. Det kan se ut til at pressen i denne saken har vært redd for å forhåndsdømme nordmennene. Uansett er det viktig at norsk presse følger opp en så unik sak.
(Noen av svarene dreier seg også om svakheter ved selve undersøkelsen. Vi syntes ikke de passet så godt her, men tar dem med i vurderingen av hvordan vi best foretar spørreundersøkelser.)
