KrFs ekstraordinære landsmøte på Gardermoen 2. november skapte politisk dramatikk og har også fått æren av å stå bak årets ord 2018. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KrFs ekstraordinære landsmøte på Gardermoen 2. november skapte politisk dramatikk og har også fått æren av å stå bak årets ord 2018. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

KrFs skjebnelandsmøte setter avtrykk i språket

Språkrådet har kåret ordet «skjebnelandsmøte» til årets ord.

Published

Ordet «skjebnelandsmøte» ble årets ord i 2018 fulgt av «grottegutt», «sosionomisere» og «plogging», melder Språkrådet tirsdag.

– Jeg synes vi har greid å sette sammen en liste som gjenspeiler hva som har skjedd i Norge og i verden i 2018. «Skjebnelandsmøte» mener jeg er en klar vinner fordi ordet på en kompakt og slående måte oppsummerer en av de viktigste politiske hendelsene i året som gikk, sier seniorrådgiver Dagfinn Rødningen i Språkrådet til NTB.

Glede og forargelse

Årets ord kan være et nyord eller et ord eller uttrykk som har særlig preget det siste året. Kandidatene i 2018 spenner over ulike områder av samfunnslivet, men flere av ordene, som «plogging» og «matredder», viser at miljøspørsmål er høyt oppe i manges bevissthet.

Andre ord er gjerne hentet fra tidens debatter og kan for mange virke provoserende. På listen i år finner du for eksempel «fattigdomslykke» som stammer fra forfatter Martin J. Nygaards kontroversielle kronikk om å håndtere fattigdom, og ordet «gladbobler» fra Nato-øvelsen Trident Juncture.

– «Gladbobler» er et kreativt ord som vekker assosiasjoner til festligheter. Så har du den spesielle sammenhengen det er brukt i som kan virke provoserende og skape debatt. Det samme kan du si om «fattigdomslykke», sier Rødningen.

Han påpeker at Språkrådet utelukkende legger språklige kriterier til grunn for kåringen.

– Noen ord har en sprengkraft i seg og kan skape mye debatt. I 2012 ble ordet «nave» årets ord. En del mente det virket stigmatiserende.

Saumfarer avisene

Kåringen gjøres av Språkrådet i samarbeid med professor Gisle Andersen ved Norges handelshøyskole (NHH).

– Kreative nydannelser er gjerne kombinasjoner av ord som passer godt sammen – være seg lydmessig eller betydningsmessig. De kan også signalisere motsetninger, noe som gjør dem interessante og lette å legge merke til. Eksempler på det er «grottegutt», «gladbobler» og «fattigdomslykke», sier professor Andersen i pressemeldingen.

Språkrådet får på tampen av året oversendt en omfattende liste med aktuelle kandidater fra selskapet Uni Research Computing, som gjør jobben med å saumfare riks- og regionsaviser etter aktuelle ord i årets løp.

Fakta om årets ord

Kåringen av årets ord er gjort av Språkrådet i samarbeid med professor Gisle Andersen ved Norges handelshøyskole (NHH). Ti på topplisten i 2018 er som følger:

1. Skjebnelandsmøte

Ordet dominerte det offentlige ordskiftet i forkant av Kristelig Folkepartis dramatiske ekstraordinære landsmøte 2. november.

2. Grottegutt

I sommer skapte saken om de tolv unge guttene som ble innesperret i en grotte i Thailand engasjement over hele verden. I norske medier ble de innesperrede raskt kjent som grotteguttene.

3. Sosionomisere

Sosionomisere blir oftest brukt på en polemisk måte for å ta avstand fra en tendens til å unnskylde og bortforklare kriminelle handlinger, men ordet blir nå også til en viss grad brukt i positiv betydning. Ordet ble aktualisert og førte til stor debatt etter at statsministeren brukte det i en spørretime på Stortinget sent i fjor høst.

4. Plogging

Plogging er en kombinasjon av jogging og søppelplukking. Plogging slo gjennom i Sverige i 2016. I Norge ble plogging en treningstrend våren 2018, og både aktiviteten og ordet har overlevd gjennom året.

5. Fattigdomslykke

Ordet fattigdomslykke er et konsentrat av meninger som er egnet til å øke temperaturen i samfunnsdebatten. Ordet er helt nytt og ble først tatt i bruk i en magasinartikkel fra juni i år. Forfatteren, som ikke er fattig, mente at man kan kjenne seg lykkelig selv om man er fattig, særlig i et rikt land som Norge.

6. Matredder

En matredder er en person som helst ikke vil kaste mat, og som derfor er nøye med matinnkjøpene slik at det skal bli minst mulig til overs. Ordet ble brukt sporadisk i norsk også i fjor, men bruken har økt kraftig i 2018.

7. Videoassistert dømming

2018 var året da videoassistert dømming fikk stort gjennomslag i fotballen og sportsjournalistikken. Uttrykket viser til det at dommeravgjørelser kan tas eller omgjøres underveis i kampen på grunnlag av videoopptak.

8. Slitertillegg

Slitertillegg er et lettfattelig og uttrykksfullt ord som kom til under de sentrale lønnsforhandlingene våren 2018. Der ble det enighet om å gi et årlig lønnstillegg som en overgangsordning for grupper av arbeidstakere som blir berørt av at AFP-ordningen forsvinner, og som ikke klarer å arbeide fram til de er 67.

9. Påvirker

Ordet påvirker har lenge vært i bruk generelt om aktører med påvirkningskraft. Påvirker er det norske motstykket til det engelske influencer, som også er mye brukt i norsk.

10. Gladbobler

En offiser fra Forsvaret oppfordret folk til å nyte synet av NATO-øvelsen Trident Juncture fra verandaen med gladbobler i glasset. Øvelsen dominerte nyhetsbildet mens den pågikk høsten 2018.

* Kåringen benytter et dataverktøy utviklet av Knut Hofland ved Uni Research Computing for overvåking av riks- og regionsaviser.

  • Kilde: Språkrådet