RETTELSE: I en tidligere versjon av denne saken stod det: «Finansavisen-redaktør Steinar Grini hevdet sågar i
høst at PFU-nestleder Ellen Ophaug hånet seg selv, da hans avis ble felt». Det er imidlertid ikke riktig. Finansavisen ble ikke felt i denne saken. I den forbindelse var et sitat fra Gard Steiro også gjengitt unøyaktig, slik at det kunne tolkes at Finansavisen ble felt, noe de ikke ble.
De siste par årene har flere norske redaktører kritisert fellelser i Pressens Faglige Utvalg (PFU) mot egen avis på leder- eller kommentarplass. Senest mente Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum at
«PFU er på ville veier».
Bare noen timer etter saken ble behandlet i utvalget, kunne
Stavrum konstatere at ved å felle avisen hans, hadde PFU sviktet en av sine
viktigste oppgaver – å forsvare den frie meningsjournalistikken.
Fallitt-erklæring
Det er ikke bare Stavrum som har brukt egne spalter til å
kritisere fellelser mot eget medium de siste årene.
I januar hadde Medier24 en oppsummering av redaktører
som raser mot PFU, og kunne slå fast at redaktørene i Europower, DrammenLive24,
MittKongsvinger og Ságat gikk ut i egne spalter i fjor, etter at egen avis
var blitt felt i utvalget.
I kommentarene kommer det uttalelser som at fellelser «bryter ned tilliten til PFU», at det ikke lenger er «politisk korrekt å verne om ytringsfrihet» og at alt bare er «feil».
Finansavisen-redaktør Steinar Grini hevdet sågar i høst at PFU-nestleder Ellen Ophaug hånet seg selv, under behandlingen.
Etter at TV 2 i august ble felt for å ha identifisert Frosta-legen,
gikk nyhetsredaktør Karianne Solbrække ut og kritiserte PFU med støtte fra både
VG og Dagbladet.
– Bør sitte langt inne
Redaktør i Nordlys og nestleder i Norsk Redaktørforening, Helge Nitteberg, sier til Journalisten
at det skal være mulig å kunne ytre seg hvis man virkelig mener at PFU er på
ville veier, all den tid mediene driver med nettopp offentlighet.
– Men jeg mener det bør sitte langt inne å ytre
kritikk mot PFU rett etter selv å ha blitt felt, og det er ytterst viktig at det er prinsipielt,
og det må være noe mer enn den enkelte fellelse, sier han.
Er man oppriktig og argumenterer godt uten å bli for opptatt
av egen sak, mener Nitteberg at det skal være mulig å kritisere PFU-avgjørelser
på lederplass. Norske redaktører bør ikke bli så forsiktige at man ikke tør ytre
seg om PFU, men Nitteberg sier likevel at man kanskje bør la det gå litt tid før
man polemiserer etter en fellelse mot egen avis.
– Da kan man ta en diskusjon på generell basis om
prinsipper i presseetikken. Kanskje man da får økt troverdighet når man snakker
om problemstillinger knyttet til fellelser.
Det kan hende man skal ta en liten time out etter en fellelse,
fortsetter Nitteberg:
– Presseetikken er heldigvis i bevegelse, og det
gjøres endringer i Vær varsom-plakaten, men bruker vi muligheten til å
polemisere om PFU-avgjørelser for ofte, risikerer vi å undergrave oss selv. Men
jeg synes ikke å se at det akkurat går sport i å polemisere med fellelser, avslutter
han.
– Må være lov å mene
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, uttalte
til Medier24 i desember at PFU er mer åpne enn noen gang, og at det med
åpenheten kommer mer diskusjon.
– Og det tenker jeg i utgangspunktet er bra, understreket
hun overfor Medier24.
Hun får støtte av sjefredaktør i Fædrelandsvennen og PFU-utvalgsmedlem Eivind
Ljøstad, som sier til Journalisten at det må være lov å mene noe om arbeidet
til PFU, og at det viktigste er at man følger prinsippene om å rette opp og
publisere PFUs beslutninger.
Presseetikken er ingen fasit, men en løpende diskusjon og da
må det absolutt være rom for å være uenige i konklusjonene, fortsetter Ljøstad:
– Men det er viktig at redaktørene støtter opp om ordningen,
og om man skulle få behov for å si at man er uenig, bør man gjøre det på en måte
som støtter opp om ordningen, ikke svekker den.
– Bør være varsom
At ordningen og tilliten til PFU ikke svekkes, er også
viktig for sjefredaktør i VG, Gard Steiro. Han sier til Journalisten at
legitimiteten til PFU er hele pressens ansvar, og dersom det klages på alle
uttalelser kan det nettopp svekket tilliten.
– Jeg syns man bør være varsom med å kritisere
PFU. Og så er jeg enig med Helge Nitteberg om at hvis man er veldig uenig, så
kan det være lurt å ta en time out.
Selv har han kommet med kritikk mot PFU etter en fellelse,
og har ved anledninger støttet andre medier som har blitt felt. Det er viktig å
både diskutere og debattere uttalelser, men man bør vente kanskje vente litt
med å komme med uttalelser etter fellelser man er rykende uenig i, sier han.
– Vi får jo ofte spørsmål om PFU i det hele tatt
er noe vi forholder oss til, om vi bryr oss og om fellelser betyr noe. Det er
viktig at vi ikke bidrar til å bryte ned publikums tillit til selvdømmeordningen
i Norge, som er så ekstremt viktig.
For diskusjonen rundt en statlig finansiert medieombud som i
Danmark, er noe vi får all del vil unngå her i Norge, sier Steiro.
– Men jeg synes lederne jeg har lest har ført til
interessante debatter, som for eksempel Finansavisens, hvor redaktørinstituttet
og stoffutveksling ble tema. Det mener jeg er helt legitimt, men man må være
konkret på sakene og uenighetene, og ikke svekke publikums tillitt til PFU.
