Leder i NJ, Dag Idar Tryggestad, mener terskelen for å søke Pressens Arbeidsledighetskasse kan være hør for noen.
Foto: Marte Vike Arnesen
Kun 25 personer søkte om støtte fra Pressens Arbeidsledighetskasse i fjor
NJ- og NR-medlemmer kan søke økonomisk støtte fra Pressens Arbeidsledighetskasse, likevel er det få som gjør det. Kan være høy terskel for å søke, mener NJ-lederen.
Ved årsskiftet viste Norsk Journalistlags (NJ) statistikk at 105 av NJs medlemmer var registrert som arbeidsledige. Tall fra Nav var litt høyere, og viste 132 arbeidsledige journalister på samme tidspunkt.
Både NJ og Navs tall er basert på selvrapportering.
Likevel var det en laber søkemasse til Pressens Arbeidsledighetskasse (PA-kassen) i 2024, viser tall Journalisten har fått tilgang til.
Faktisk var det bare 25 av NJs og Norsk Redaktørforenings (NR) medlemmer som søkte økonomisk støtte fra kassen i fjor.
PA-kassen, som er finansiert av NJ og NR, har som oppgave å: «Gi økonomisk stønad til medlemmer som mister sitt journalistiske arbeide som følge av nedlegginger, omorganiseringer, driftsnedskjæringer eller på annen tilsvarende måte, herunder pressefolk som er permittert 50 % eller mer av avtalt ordinær arbeidstid».
Høy terskel for å søke
Leder i NJ, Dag Idar Tryggestad, følger nøye med på utviklingen i bransjen. Han forklarer det lave søkertallet med at det fortsatt er relativt få arbeidsledige NJ- og NR-medlemmer.
– Samtidig tror jeg at det sikkert også kan være slik at noen har en høy terskel for å søke. Det er en kasse som har et veldig konkret navn, og som noen nok tenker at en i det lengste skal unngå, sier han til Journalisten.
– Det ligger vel litt i oss at vi først og fremst er opptatt av å ha jobb, være i jobb og utføre den. Vi planlegger ikke for arbeidsledighet. For de som først kommer i den situasjonen, kan dette forhåpentligvis være et bra tilskudd, det er ingenting å skamme seg over.
Stabilt lave tall
Tryggestad forteller at selv om det har vært en del nedskjæringer og nedbemanninger i bransjen de siste årene, har likevel mange av dem som er blitt arbeidsledige gått videre og fått seg nye jobber.
– Vi har attraktive medlemmer som da enten går over til en annen del av bransjen, eller som tar et valg om å gjøre noe annet.
Tryggestad mener at selv om Nav-tallene viser at antall arbeidsledige har økt med 53 prosent de siste to årene, er ikke 132 arbeidsledige journalister et veldig høyt tall.
Han oppfatter at tallet på arbeidsledige journalister har vært stabilt lavt over mange år.
Tryggestad forklarer at en del av bransjen har vært gjennom stille nedbemanning, det vil si at de som slutter ikke nødvendigvis blir erstattet, og at man enkelte steder har brukt gavepensjon aktivt.
– Vi opplever ikke at det har vært så voldsom tilførsel av fast ansatte som har blitt arbeidsledige og ikke fått jobb, samtidig er det en del frilansere som nå har havnet i arbeidsledighetskøen.
Han legger til:
– Men så er det sånn at én arbeidsledig journalist er en for mye når man står i det, og det er jo en svært krevende situasjon å være i.
Til opplysning: Journalistens eies og utgis av Norsk Journalistlag.
