Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Stadig kommer det meldinger om at medier kutter i antall papirutgaver. Men er det lurt hvis en ser strategisk på det? Vil ikke det bety at lokalavisenes posisjon svekkes og at mediene i enda større grad må leve på teknologigigantenes nåde? Informasjonsfriheten er det muligens også fare for.
Redaktøren i Avisa Nordland: – Papirkutt er vel noe alle aviser vurderer i 2024, eller de neste årene.
Jaha, er det virkelig tilfelle?
Redaktøren fortsetter villig vekk: – Dette er et nødvendig tiltak for å tilpasse seg en ny tid. Denne innsparingen gir oss også mulighet til å gjøre større digitale satsinger og lage mer kvalitetsjournalistikk som slår hardt.
Vi merker oss at det «nødvendig for ny tid», «innsparing», «digital satsing» og kanskje symptomatisk helt sist: «kvalitetsjournalistikk».
Ikke gull alt som glimrer
Redaktøren har ingen negative ting å si om digitalisering - men det er det andre som har.
– Alt skal bli digitalisert. Mange mennesker er så avhengige av det nå. Hvor mye tid tilbringer vi med våre kjære sammenlignet med den kjære telefonen din?
Familien kan forsømmes og helseproblemer kan oppstå.
Dan Hagen jobber til daglig som journalist i Amedia-eie Telemarksavisa.Foto: Privat
– Digitalisering vil påvirke din sosiale helse, din fysiske helse og din mentale helse.
Den danske professor Preben Melander er sitert på at bruken av digitale medier gjør oss mer asosiale, «mindre kreative og rutinebelastede og gjør dem lukkede overfor nye perspektiver og potensialer». En professor i kunsthistorie mener digitaliserte minner er «usynlige og faktisk ikke-eksisterende når de ligger passive» og faktisk må aktiviseres av en maskin for å få mening.
Så kommer teknologiske utfordringer de fleste kjenner som brudd på nettsikkerhet, sårbarhet for cyberangrep, svindel, skadelig programvare og datainnbrudd. Dette kan resultere i økonomiske tap, identitetstyveri og skade et selskaps omdømme.
Andre ting er sosiale mediers påvirkning, personvernbekymringer og overbelastning av informasjon.
Annonse
Annonseinntektene som forsvant
Og så har vi altså dette med avhengigheten til verdens største teknologiselskaper, som blant annet konkurrerer med mediene om annonsekronene. Som Journalisten skrev i 2021: «Siden 2012 har norske medier mistet totalt 30 prosent (3,7 milliarder kroner) av sine annonseinntekter på grunn av Facebooks og Googles etablering som nyhetsplattformer.»
Amedia-aviser er på Facebook og konsernet samarbeider med Google. Det er naturlig å tenke seg at dette vil ble enda sterkere når papirutgavene kommer ut i mindre grad. Med andre ord, vi ender i seng med fienden.
– Hva viser forskningen er best for å få med seg nyheter? Å lese nyheter på papir eller digitalt?
– Så vidt jeg vet har vi ingen konkret forskning på hvordan man får med seg nyhetsinnhold best. Det finnes psykologisk forskning på at man lærer bedre av å lese på papir, fremfor fra digitale plattformer. Dermed kan vi anta at papir er bedre. Undersøkelser fem, seks år tilbake viser at folk som leser papiravis bruker mer tid på lesingen fremfor digitale lesere.
Om dette er tilfelle i dag, kan sikkert diskuteres. Men noen må forske på det, så vi vet sikkert. Hvis dette er gjort, ber jeg om at forskningen gjøres tilgjengelig for oss alle.
Leses via avansert teknologi
Og dette glemmer jo redaktøren: For at vi skal ha digitaliserte medier, trenger en jo smarttelefon eller en datamaskin. Det gjør noe som er enklere, papiravis, til noe som er vanskeligere – avanserte teknologiske maskiner med programmer laget av de store selskapene. Noen har programmert dem – på hvilke premisser, vil vi gjerne vite, men det får vi neppe greie på.
Det er min påstand at skal en digitalisere, og fjerne papirutgaver, så må en forstå kompleksiteten og ha dybdekunnskap om utviklingen som finner sted i det moderne samfunn.
Jeg er ikke overbevist om at konsernledelser og redaktører besitter denne.
