Antall tegn halvert på 20 år

Mats Svegfors har sett på hvordan innholdet i Svenska Dagbladet (SvD) og Dagens Nyheter (DN) har utviklet seg de siste 20 årene. Etter å ha talt antall tegn i avisene er SvDs tidligere sjefredaktør nådeløs i sin kritikk. Han hevder at form er blitt viktigere enn innhold og at det har foregått “en formlig slakt” på det de aller fleste betrakter som papiravisenes mest sentrale redaksjonelle stolper: innenriks, utenriks, politikk og nyheter.

Ifølge Svegfors, som i forrige uke gjestet Fritt Ord i Oslo, er antall tegn på disse feltene blitt halvert siden 1992. For nyheter er tallene for SvD falt fra 70.000 til 30.000 tegn (inkludert mellomrom) og for DN fra 90.000 til 55.000 tegn. Utviklingen i de andre kategoriene er tilsvarende.

 Sparer vekk innhold

Svegfors hevder også at svensk og norsk “kvalitetspresse” har gått mye lengre enn de fleste andre lands abonnementsaviser når det gjelder å “spare vekk innhold”.

Han trekker også sammenlikninger med utviklingen i andre yrkesgrupper. Svegfors viser blant annet til at mens det er blitt 9.000 flere leger og 31.000 flere lærere i Sverige de 20 siste årene, har antall journalister gått ned med 2.000. Og mens det svenske Forsvaret i dag har 40 ansatte i sin kommunikasjonsavdeling, er det ifølge Svegfors bare et halvt årsverk i svensk presse som er dedikert journalistikk om Forsvaret.

– Svegfors har grunnleggende rett i at sentrale journalistiske felt skrumper inn. Selv om hans undersøkelse omhandler to svenske aviser, er utviklingen nesten helt identisk i Norge. Sverige er det landet som ligger tettest på medieutviklingen i Norge, sier Stavanger Aftenblads mediekomentator Sven Egil Omdal, som på mediedagene i Bergen i mai skal presentere en tilsvarende analyse av utviklingen i norsk presse.

Rapporten er kommet til på oppdrag fra Fritt Ord, og er foruten Omdal laget av Paul Bjerke, Ragnhild Olsen og Anders Bjartnes.

 Aftenposten verre enn Expressen

I en kronikk som Svegfors skrev tidligere i vinter, går han så langt som å si at dagens Aftenposten får en 20 år gammel utgave av Expressen til å likne på en telefonkatalog.

Med utgangspunkt i sin egen undersøkelse mener Svegfors at innsparingen i svensk presse de siste 20 årene har rammet journalistikken og ikke papiret, selv om vi i denne perioden har fått framveksten av digitale medier. Tæringen på journalistikken er resultat av konkrete beslutninger tatt av personer i maktstillinger, konkluderer han.

Foruten å være tidligere sjefredaktør i SvD har Svegfors også  fortid som adm.dir. i Sveriges Radio, en stilling han forlot i fjor høst.

 Redaktører i tvangstrøyer

– Svegfors har fått mye motbør for sin undersøkelse i Sverige, ikke minst fra ledelsen i sin tidligere avis. Men han har vært en av de tydeligste kritikerne av medieutviklingen i Sverige de seinere år og er vel verdt å lytte til, sier Omdal.

De krasse motangrepene på Sverfors fra dagens SvD-redaktører mener Omdal mest bærer preg av en tvangstrøye.

– I sine posisjoner føler de nåværende SvD-redaktørene seg forpliktet til å framføre denne kritikken, og den likner mye på den norske redaktører pleier å komme med når nedskjæringer og utvikling i norsk presse debatteres.

– Men vår rapport viser klart at det oppstår store blindsoner i journalistikken på grunn av innsparinger. I stedet for å benekte et åpenbart faktum, burde redaktørene heller diskutere konkrete tiltak som kan styrke kvalitetsjournalistikken. Som for eksempel hvilke andre som kan komme inn og bidra med finansiering av kvalitetsjournalistikk når eierne ikke lenger vil gjøre det. Dette er noe av det vi har sett på i vår rapport.