La meg få si dette om Erik Sønstelie

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Tilbake fra en 14 dagers feriepause fra så mangt, konstaterer jeg med litt undring at Journalisten igjen har lagd en sak om oppløpet mot tidligere sjefredaktør i Oppland Arbeiderblad, Erik Sønstelie – som en del av de ansatte i avisen utløste, og som kulminerte med at Sønstelie forlot denne posten til fordel for en annen sentral stilling i Amedia. 

Så vidt jeg forstår har heller ikke redaksjonsklubben i OA nå hatt noe ønske om igjen å utbrodere denne ulykksalige saken fra i fjor høst. Jeg er likevel engstelig for at summen av saker i «medie-mediene» kan ha etterlatt et inntrykk av Sønstelie som en slags rabagast, hvilket knapt kunne vært lenger fra min opplevelse. 

Sett fra utsiden

Etter å ha betraktet disse stridighetene fra utsiden helt fra de dukket opp – og registrert granskninger Amedia har gjort uten å finne noe brudd på lover, avtaler eller retningslinjer fra Sønstelies side – føler jeg derfor dessverre behov for enkelte høyst nyanserende påpekninger.

Erik Sønstelie kom inn som en virvelvind i OA for sju år siden, og skapte i løpet av de årene han var hos oss helt nye muskler i alt det journalistiske arbeidet. Vi hevet og skjerpet oss på alle måter. Han gjorde en kjempeinnsats. 

Sønstelie stilte store krav – til journalistikken, organisasjonen, medarbeiderne, og ikke minst til seg selv. Jeg så hvordan han krystet egne krefter til det ytterste, fra grytidlig morra til sein kveld dag etter dag. Når man da begynner å utferdige kritikk sågar på grunnlag av «kroppsspråk», skal man vokte seg for ikke å nærme seg det simple, etter min mening. Det er lov å være sliten, og ikke å ha en god dag hver dag.

Oppløpet mot Sønstelie dreide seg, så vidt jeg forstår, om to forhold: Arbeidsmiljøet og en ansettelse i en midlertidig stilling. Disse sakene ble, slik også redaksjonsklubben nå beklager, sauset noe sammen både i håndteringen internt og det derav følgende inntrykket utad. 

Vilje til selvkritikk

Ansettelsessaken kan av naturlige årsaker ikke omtales nærmere. Når det gjelder arbeidsmiljø og samarbeidsklima, er det mitt inntrykk at Sønstelie straks viste vilje til selvkritikk – hvilket er slik jeg kjenner ham. Det er vel også alltid minst to parter når det gjelder slike forhold. Den som er ren, får kaste den første sten. 

Diskusjoner og debatt skal det være i en redaksjon, som i enhver kunnskapsorganisasjon – om både de daglige prioriteringer og de strategiske valg. Kanskje kan det gå litt «hardt» for seg noen ganger, men jeg synes det i all hovedsak var fascinerende og viktig. Man må huske på at man sitter i godt betalte jobber med stort ansvar, alle sammen.

Jeg var faktisk en av dem som mistet jobben, og fra mai 2022 ble førtidspensjonert fra min jobb som utgavesjef for papir, som følge av strukturelle endringer i leser- og annonse-markedene blant annet til mer og mer digitalt. Men jeg kunne ikke tenke meg å være bitter på Erik Sønstelie for dette. 

Vi hadde våre diskusjoner, å ja – men han håndterte alltid også disse prosessene på en real, åpen, omsorgsfull og fin måte. I alle forbindelser hadde han alltid åpen dør (ja, knapt noen dør i det hele tatt), og åpen telefonlinje. Det var bare å snakke med ham når det var noe som var tungt, enten i jobben eller ellers. Han var alltid lyttende og reflekterende – en toppleder som var «one of us», ikke en opphøyd og fjern figur. 

Fornuftige mennesker

Jeg kjenner OA-redaksjonens folk som ytterst fornuftige og skikkelige mennesker, og tror vi alle nå er litt lei oss for at denne saken ble så vond. Men sånn kan det også gå noen ganger - uten at noen skal bebreides for det. 

I ettertankens lys kan man alltid si at ting kunne vært gjort litt annerledes. Så la oss nå legge denne saken bak oss – og forene oss i den viktige jobben både lokal-, region- og riksmediene gjør. 

Jeg er glad for fortsatt å være knyttet til Oppland Arbeiderblad som bidragsyter på enkelte områder - og ønsker både avisen, hele OA-staben og i en ny rolle Erik Sønstelie all mulig lykke til i viktig arbeid for demokrati og samfunn.

LES OGSÅ:

OA-ansatte erklærte mistillit til redaktøren