Inviterer leserne bak forsiden

– Vi gjør dette fordi vi ønsker å vise folk hva vi holder på med. Vurderingene som er gjort og det arbeidet som ligger bak sakene. Jeg tror mange ikke er klar over det. Nå har folk mulighet til å kikke oss litt i kortene og få innblikk i dilemmaer og utfordringer våre journalister møter i det daglige, sier utviklingsredaktør i Aftenposten, Skjalg Engebø.

Han påpeker at det eksisterer mange myter om journalistikk.

– Det fine med Aftenposten er at vi har ingenting å skjule. Det eneste er identiteten til enkelte personer og detaljer i sterke situasjoner. Men ellers kan vi brette ut alt. Det tror jeg vil bidra til å korrigere eventuelle feilaktige bilder.

Ideen om å lage en egen Facebook-side der publikum inviteres bak kulissene og får innsyn i det som skjer i redaksjonen, oppsto under arbeidet med en reklamekampanje som forteller om Aftenpostens profil og verdier.

– Vi og mange andre har snakket om hvordan vi kan åpne oss for leserne. Mange ideer er lufta, som åpne redaksjonsmøter og lignende. Men det er komplisert, fordi vi ofte må ta hensyn til personvern og beskyttelse av kilder. Nå tenkte vi, la oss prøve dette, sier Engebø.

Åtte faste

Siden «Bak forsiden» ble lansert i september har leserne kunnet følge åtte utvalgte medarbeideres gjøren og laden. Politisk redaktør Harald Stanghelle, kveldsredaktør Hanne Lier, helsereporter Tine Dommerud, redaktør i A-magasinet Lillian Vambheim, gravejournalist Per Anders Johansen, USA-korrespondent Kristoffer Rønneberg, videojournalist Sandra Mørkestøl og fotograf Stein Bjørge.

Tanken bak utvalget er god bredde når det gjelder ansvar og innhold i jobben.

– På den måten får vi vist fram mange forskjellige typer jobber. De som er med har tydelig definerte områder og leserne kan se resultatet på trykk, sier ansvarlig for sosiale medier i Aftenposten, Kristin Grøntoft, som ser for seg at andre medarbeidere kan bringes inn etter hvert.

Unntak

Og det skjedde faktisk rett i kjølvannet av intervjuet med Journalisten. Plutselig satt «Bak forsiden» med en sak som de hadde lyst å dele, men som ikke kom fra noen av de åtte utvalgte. Dermed gjorde de et unntak for tre kolleger, Henning Carr Ekroll, Siri Gedde-Dahl og Trond J. Strøm, som har gjort et stort gravearbeid i forbindelse med serien om Forsvarets boligsalg.

– Så får vi se hvordan det blir framover og hvor lista skal ligge, foreløpig ser vi fra sak til sak når det ikke involverer noen av dem som er på siden, sier Grøntoft.

Journalist Lars Martin Gimse, som har ansvaret for å hanke inn stoffet og sy sammen siden, merker at journalistene synes det er moro å vise fram det de driver med.

– Folk er travle så det hender jeg må gå en runde og minne dem på å skrive. Men tar jeg en tur innom, går det greit.

Står fritt

Journalistene står fritt til å velge tema, men det er et uttrykt ønske om oppmerksomhet om arbeidsprosess og betraktninger rundt vurderinger og valg. Hvorfor de gjorde slik og ikke sånn.

– For oss er mye av dette selvfølgelig, men leserne forstår ikke umiddelbart hvorfor vi velger som vi gjør. Folk liker å få vite hvordan journalistikken blir til. Samtidig er det også bevisstgjørende for oss selv å skrive om det, sier Grøntoft.

Antallet følgere øker dag for dag, og i skrivende stund har siden 7153. Mange deler sakene, liker eller kommenterer. Nå er noe av innholdet også gjort tilgjengelig på avisas nettside.

– Det er herlig å se engasjementet blant vanlige folk. Responsen har til dels vært enorm og mye større enn vi hadde trodd på forhånd. Så langt har det vært mest diskusjon rundt barnedrapet på Stord og kveldsredaktørens vurderinger rundt det. Vi dimensjonerte oppslaget litt forsiktig, men saken skapte stor debatt. Dette er et godt eksempel på en aktuell sak der vi redegjør for vår etiske vurdering, sier Engebø.

Kritikk

– Dere har skapt et rom for innsyn i den journalistiske prosessen. Men hva når dere gjør feil eller noe kontroversielt. Er dette også en arena for rettelser og kritikk?

Engebø og Grøntoft sier det er naturlig at journalister som skriver om sin hverdag også skriver om feil de gjør. Men understreker at dette ikke er stedet der avisa Aftenposten retter feil.

– Men det er absolutt et rom for å korrigere oss sjøl innenfor rammen av de sakene som disse journalistene skriver, sier Engebø, som ikke avviser at siden etter hvert kan åpnes for leserkritikk generelt.

– Den kan bli det, men vi er ikke der nå. Man kan for eksempel tenke seg at en etikkredaktør tok seg av den typen ting.

Grøntoft påpeker at siden er under utvikling, men at de ikke har umiddelbare planer om en slik utvidelse av aktiviteten. Foreløpig har de gjort endringer etter hvert som de har sett hva som fungerer, hvor mye den enkelte klarer å levere og hva leserne vil ha. I øyeblikket er målet at journalistene skriver et par innlegg i uka.

Redigert

Selv om Aftenposten viser fram noe av det de holder på med, er «Bak forsiden» fortsatt en redigert versjon.

– Ja, det er subjektivt naturligvis, men vi skal ikke holde noe tilbake. Det er i Aftenpostens interesse å fortelle hvordan ting blir til og rette opp eventuelle feil så raskt som mulig.  

I starten var målet å etablere siden på Facebook og se hva responsen ble. I utgangspunktet tenkte de ikke lenger enn fram til jul.

– Men nå tror jeg vi går videre. Jeg håper «Bak forsiden» vil leve evig. Den forbedrer journalistikken vår. Vi blir mer bevisste gjennom dialog med dyktige lesere og får mange bra innspill. Journalistene har godt av å snakke med folk som ikke er kilder, venner eller naboer. Med denne siden utvides kretsen, sier Engebø.

Grøntoft påpeker at mange medier som ønsker å være mer åpne tar i bruk Instagram og lignende tjenester. Hun mener «Bak forsiden» er nyttigere.

– Det viktigste med å invitere folk bak kulissene er at vi kan fortelle hvordan vi kontinuerlig jobber for å utvikle sakene våre. Det er en verdi som er litt vanskelig å vise fram, men nå har vi en måte å få det ut på. Jeg tror ikke andre har gjort akkurat dette.