Kvittet seg med 55.000 av nettsidene sine

Rundt 1.000 kommuneansatte hadde adgang til å publisere på Oslo kommunes hjemmesider, som ble et villniss få fant ut av.

Overgangen fra papirbasert byråkrati og tjenesteyting skapte et digitalt “arkiv” med over 1 million filer. Der dumpet man alt fra nøkkelinformasjon til rapporter, invitasjoner, veiledere og kunngjøringer, gjerne som pdf-er. Uten å rydde opp eller slette. 99 prosent av dem ble knapt åpnet og aldri brukt, anslår webredaktør Leni Torvbråten i bystyrets sekretariat. De siste par årene har hun deltatt i ryddejobben gjennom prosjektet Løftet.

På gråten

Allerede i 2009 visste noen fagfolk at mye var alvorlig galt med Oslos informasjonstilbud. De første brukertestene bekreftet hvor vanskelig det var å finne fram på nettet når man trengte faktisk informasjon.

– Vi lot folk lete etter opplysninger om bostøtte og ble nesten på gråten, sier Torvbråten. – Folk hadde ikke en sjanse. 

De første grepene ga en mer oppgaveorientert komposisjon av forsida. Men fortsatt var hjemmesiden tynget av kommunens interne vriksomhetsstruktur og det enorme antallet ansatte som kunne publisere der, mange av dem uten andre nettforutsetninger enn et kort verktøykurs. – Vi klarte ikke å bremse publiseringen, sier webredaktøren. 

Ikke nyheter

Drøyt 50 kommunale virksomheter brukte nettsidene i tråd med politiske vedtak som påla dem å utpeke eller ansette en ansvarlig redaktør og en daglig nettansvarlig. Innholdet kom fra et langt høyere antall ansatte. Resultatet var et gigantisk kommunalt synkehull der viktig informasjon forsvant under usorterte dokumenter og tilfeldige nyhetssaker. Da Torvbråten var nettansvarlig i helse- og velferdsetaten, hadde hun ansvar for rundt 100 innholdsprodusenter. 

En nettbasert spørreundersøkelse i 2013 viste at bare 7 av nær 1.000 svarende gikk til nettsidene for å finne nyheter. Nå er innhold i journalistdrakt nesten helt fjernet.

– Nyheter sto i veien for viktig informasjon. De dukket opp når folk søkte etter noe annet, sier André Myrbråten, forvaltningsleder og delprosjektleder for Løftet. Budsjettet for omleggingen var 48 millioner kroner, meldte Computerworld.

Julegran

Hjemmesiden har for eksempel sluttet å dekke ordførerens årvisse fotoopptreden med sag i skogen for å felle julegran som skal sendes til vennskapsbyer. Torvbråten fortalte selv Fabian Stang om reformen. Han svarte fornøyd at da ble det mer penger til annen virksomhet. Webredaktøren peker på at Stangs egen aktivitet på Facebook gir mye bedre kommunikasjon med befolkningen enn det kommunens nettside bidro til. 

Kommunikasjonssjef Hanne Rørvig Schjold i Velferdsetaten sier til Journalisten.dk at gladsaker oftest er bortkastet tid:

– For brukerne er det viktigere å få et forståelig brev eller bli opplyst om sine rettigheter som borger. Det er derfor vi betaler skatt. Men i politisk styrte organisasjoner er man ofte opptatt av positiv omtale.

I februar i år trakk prosjektledelsen i Rådhuset inn alle publiseringstillatelser og begynte med blanke ark. Nå styres kommunens nettside fra Helsfyr, der rundt 20 ansatte publiserer og tilrettelegger informasjonen. Forsiden er basert på kartlagt brukerbehov, men kan justeres. 

Bydelene har underveis fått tillatelse til å publisere politiske saker, postjournalene legges ut av de kommunale virksomhetene selv. Informasjon som berører byens 600.000 innbyggere, men der andre enn kommunen er tettere på saken, ligger Oslo kommune like gjerne unna. Et eksempel er tunnellarbeidene som startet denne uka. Tunnellen er eid av Statens vegvesen og kommunen kunne uansett ikke svart på spørsmålene en varsling eller nyhetssak naturlig ville ført til.   

(Danske Journalistens dekning av kommunal nettstrategi i Oslo og andre byer var utgangspunkt for denne artikkelen. Noen av sitatene er hentet derfra.)