Lever under enormt stress

I slutten av november deltok NRK-journalist Frank Sivertsen på RE:Cover-konferansen i Krakow i Polen. Konferansen var organisert European Centre for Press and Media Freedom, og målet var å gjøre ukrainske journalister i bedre stand til å dekke krig og utfordringer i eget land.

Fra konferansen har Sivertsen sendt oss denne «tre på gata» med de tre ukrainske journalistene Valentyna Hurova, Liubov Velytsjko og Maia Houb. 

Her forteller de om hvordan arbeidssituasjonen deres har forandret seg etter den russiske fullskala invasjonen i februar 2022.

Valentyna Hurova, jobber som journalist i Mykolajiv

– Hvor jobber du, og hvilke typer historier forteller du?

– Jeg er journalist for en offentlig kringkaster, og jeg jobber i Mykolajiv-avdelingen. Jeg dekker sosiale temaer, politikk, korrupsjon og alt som skjer i byen.

– Hvordan er det å være journalist der du er nå?

– Akkurat nå er det mer eller mindre rolig. I tiden rett etter den russiske invasjonen, var det ganske vanskelig siden vi ikke var forberedt, vi var ikke krigskorrespondenter. Vi måtte lære oss å gjøre det vi skulle og ikke minst hvordan dokumentere krigsforbrytelsene til aggressorlandet.

– Og hvordan er det annerledes enn før krigen?

– Situasjonen i vår region?

– Ja, hvordan jobber du før og etter den russiske fullskala invasjonen?

– Arbeidsforholdene har ikke endret seg, hvis vi snakker om journalistenes arbeid. Imidlertid har levekårene i regionen endret seg dramatisk: Først og fremst er Mykolajiv en by som er uten drikkevann og mange utfordringer er knyttet til dette. 

– I nesten ni måneder var Mykolajiv under konstant bombing, så vi har mye  ødelagt infrastruktur, vi har opplevde mange tap av menneskeliv. En del av regionen vår er fortsatt okkupert, og vi er fortsatt delvis i frontlinjen. Så ja, det er noen store endringer.

– Og hvis du kunne få hjelp, hva slags hjelp trenger du i arbeidet ditt?

– Jeg tror det kunne vært mentorskap eller opplæring om hvordan dokumentere krigsforbrytelser. Det er det vi vil møte og jobbe med i de kommende tiårene.

Se hele intervjuet med Valenyna Hurova på ukrainsk:

Liubov Velytsjko, jobber som journalist i Kyiv

– Kan du fortelle meg hvor du jobber og hvilke typer historier du forteller? 

– Jeg jobber som undersøkende journalist. Jeg jobber som frilanser for noen av de største ukrainske mediene, og dekker blant annet saker om korrupsjons og hvitvasking av penger. Jeg dekker også temaer som russiske krigsforbrytelser og hvordan Russland unngår sanksjoner. 

– Hvordan er det å være journalist der du er i Ukraina nå? 

– Det er veldig stressende, men jeg føler fortsatt at jeg kan gjør jobben min og jobber hardere enn før. Jeg føler et ansvar for å fortelle så mye sannferdig og viktig informasjon som mulig. 

– Hvordan er det annerledes fra før krigen?

– Fra før krigen? Akkurat nå er det mange register i Ukraina som er stengt på grunn av krigsforholdene, men vi har fortsatt mange kilder for å få informasjonen ut. Mange regjeringsmedlemmer forsøke å unngå å gi oss visse opplysninger. De prøver å lure oss, men vi er journalister og vi kjemper for å få informasjon, akkurat som før. 

– Selvfølgelig er det ekstremt farlig å være, bare å leve, å eksistere. Men dessverre blir vi mentalt  vant til alt. Selv i så forferdelige forhold prøver jeg å glemme missilene og fokusere på temaet jeg undersøker. 

– Hjelp fra psykologer ville vært veldig nyttige i denne situasjonen, men jeg må innrømme at ikke mange ukrainske journalister har den muligheten. Derfor er vi under enormt, enormt stress. Og alt vi kan gjøre er bare å finne noen hobbyer, slappe av med kjæledyrene våre hjemme, finne disse små, solfylte øyeblikkene i livet, fokusere på dem i noen timer i løpet av dagen. Og på den måten, kjempe mot stresset så mye som mulig. 

– Mitt siste spørsmål ville være, hvis du kunne få noe hjelp, hva slags hjelp trenger du i jobben din?

– Meg som journalist, eller snakker vi om alle journalister i Ukraina? 

– Alle journalister i Ukraina, ja. 

– De fleste journalistene i Ukraina er under enormt stress akkurat nå. Derfor trenger vi alle hjelp fra spesialister som psykologer. Mange er utbrente. Derfor har vi to behov, psykologer og mentorprogrammer. 

Se hele intervjuet med Liubov Velytsjko på engelsk:

Maia Houb, jobber som journalist i Lutsk

– Hvor jobber du, og hvilke historier forteller du?

– Jeg jobber som regionalt representant for Institute of Mass Information i Volyn-regionen. Min oppgave er å overvåke brudd på pressefriheten, skrive nyheter og analyser og registrere brudd på journalistenes rettigheter. 

– Jeg er også en del av prosjektet Media Literacy i Ukraina, hvor jeg bidrar med rapportskriving.

– Jeg har nesten 11 års erfaring som journalist. Min første seriøse jobb var innen undersøkende journalistikk med Chetverta Vlada (Fjerde Makt)-teamet. Jeg jobbet med å dekke korrupsjon, ulovlig bygging, smugling og så videre

– Hva betyr det å være journalist i Ukraina?

– Å være journalist i Ukraina betyr at du ikke vet hvordan dagen din blir, selv om alt er planlagt og kartlagt. Det kan være mange hinder som kommer i veien for arbeidet ditt. Du kan være hvor som helst når luftalarmen varsler deg om å gå til bombeskjulet, og du må være i stand til å komme deg dit raskt. 

– Hvordan skiller krigserfaringen seg fra før krigen?

– Husk at krigen mot Ukraina startet i 2014. Etter fullskala invasjonen lærte jeg hvordan jeg kan fortsette arbeidet mitt selv når jeg opplever strømbrudd på opptil seks timer eller mer. Nå er jeg klar til å utføre oppgavene mine selv om det ikke er strøm. Når lyset går, kobler jeg ruteren min til en strømbank, og internett fungerer. Krigen har gjort mange journalister, inkludert meg selv, hardere.

–Hvis du kunne få støtte for arbeidet ditt, hva er ditt største behov?

– Det største behovet for ukrainske journalister i dag er støtten mot den russiske aggresjonen. Selvfølgelig er det mye psykologisk press og ekstreme sikkerhetsutfordringer som vi møter i vårt daglige liv. Men akkurat nå nå har jeg alt jeg trenger for å jobbe. Det viktigste for enhver ukrainer, enten de er journalister eller ikke, er å vinne krigen og sette sluttstrek.

LES OGSÅ:

Medier kjente til Zelenskyj-besøket: – Ble anmodet om å ikke gå ut med det