De siste sidene av ukas utgave av ÅmliAvisa henges opp på sidespeilet. Et strømbrudd få timer før deadline forstyrret prosessen, men nå er alt under kontroll. Og med base i banksjefens gamle bolig, kan redaktør Stavelin og journalist Torunn Nerdalen trekke pusten og nyte utsikten over Nidelva som sakter flyter gjennom kommunesenteret.
I mars er det ett år siden hun flyttet fra Arendal til Åmli, noen mil oppover i landet, for bokstavelig talt å være med på å skrive lokal pressehistorie. Den lille innlandskommunen i Aust-Agder med 1854 innbyggere skulle få sin egen avis. ÅmliAvisa.
– Vi var svar på et tydelig behov. Folk var tent på at Åmli skulle ha sin egen avis, konstaterer Stavelin fornøyd.
Godt å være liten
ÅmliAvisa representerer en trend i dagens avismarked. For mens analytikere diskuterer papiravisas død og store mediebedrifter bekymret ser opplaget synke år for år, så gror det i den andre enden av skalaen. Det startes stadig nye aviser, og ved årsskiftet ble det utgitt 228 forskjellige aviser på 183 steder i Norge. Det skal være det høyeste antallet siden 1952, og samtidig melder Landslaget for Lokalaviser (LLA) at de aldri har hatt så mange medlemmer som i dag: 110.
For veksten i avismarkedet skjer primært blant lokalaviser. Samlet har LLA-avisene hatt opplagsøkning hvert eneste år de 16 siste årene, og bare i fjor så åtte nye lokalaviser dagens lys. For «behovet» de så i Åmli, så de også andre steder rundt om i landet. Slik som i Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag.
– Jeg tenkte at går det å starte avis noen steder, så må det være her! Midtre Gauldal er en kommune som blir utkantkommune for de store avisene, Midtre Gauldal med sine fire selvstendige bygder og store avstander er blink for en superlokal avis, hevder Bjørn Ivar Haugen.
Den tidligere Adressa-journalisten er nå redaktør i Gauldalsposten, som kom på gata med sitt første nummer i fjor vinter. Og han melder om oppløftende respons.
– Det er 1900 husstander i kommunen, og vi har i dag et opplag på omlag 1600, inkludert løssalg, forteller Haugen.
Et brev hjemmefra
Interessen for superlokale aviser kommer også klart til syne i ÅmliAvisa. Et snaut år etter starten har avisa 1150 abonnenter og litt løssalg i tillegg. Slett ikke verst for en avis i en kommune som ved inngangen til 2009 hadde 1854 innbyggere og rundt 700 husstander…
– Mens Agderposten forteller hele Aust-Agder hva som skjer i Åmli, forteller vi dem som er her. Vi har dermed en helt annen terskel for hva som er godt stoff. Vi har med alt som skjer, slik at vi er blitt et «must» både for folk i Åmli og for utflyttere med kjærlighet til bygda og ønsker om «et brev hjemmefra», forklarer Stavelin ÅmliAvisas suksess med.
Utflytting
– Avisa skaper ikke bare identitet, den skaper i tillegg arbeidsplasser, både direkte og indirekte. Den gir hele kommunen et løft, supplerer styreleder John Mjåvatn.
Den tidligere sjefen for Norsk Luftambulanse har etter mange år i Drøbak flyttet hjem til Åmli og er en av ildsjelene bak «SNU Åmli»-prosjektet. Som navnet tilsier har prosjektet som mål å snu en utvikling i kommunen som i lang tid har vært preget av utflytting, forgubbing og utflagging av næringsliv. Og mens vi kjører langs snødekte veier på vei fra Nelaug jernbanestasjon til ÅmliAvisas redaksjon, forteller Mjåvatn hvordan de så på etableringen av en avis som en av nøkkelfaktorene til å kunne lykkes med sitt utviklingsprosjekt.
– Geografisk er Åmli en av Aust-Agders største kommuner, med nokså adskilte bygder og om lag seks mil fra den ene enden til den andre. Vi slet med kommunikasjonsflyten i kommunen og så på en avis som en mulighet til å bedre dette, forklarer Mjåvåtn om sitt avisinitiativ.
Lokalt lim
I dag kommer ÅmliAvisa med 16 sider hver torsdag. Den har ingen nettutgave og vil neppe heller ha det før annonsørene gir klar (penge)beskjed om at de faktisk ønsker det. Ifølge Inger Stavelin var det aldri noen aktuell problemstilling å satse på nett i stedet for papir.
– Det bor mange eldre mennesker i Åmli, og de ville aldri ha lest oss på nett. Som et identitetsskapende lim i lokalsamfunnet fungerer papir bedre, mener Stavelin som blant annet har journalistbakgrunn i Agderposten, Østlandets Blad og Aust-Agder Blad, før hun inntok redaktørkrakken i ÅmliAvisa.
Stavelin, opprinnelig fra Risør, forteller at det som fristet henne til å bryte opp fra Arendal var muligheten til å være med på å bygge opp noe nytt. Hun trekker fram identitet, samhold og informasjon som tre av avisas viktigste funksjoner.
– Å skape en avis i et lokalsamfunn som tidligere har vært uten, opplever jeg som meningsfullt. Vi setter søkelys både på positive og negative ting som skjer, og begge deler er med på å utvikle samfunnet. Dessuten håper jeg at avisa kan bidra til at unge i bygda i større grad får oppleve at et liv i avis og journalistikken kan være en mulighet.
Skaper liv og røre
Ifølge Agderposten har ÅmliAvisa i løpet av sin korte tid klart å «skape liv og røre med uvanlig friske debatter». Mens Stavelin er blitt truet med et par PFU-klager.
Smilende forteller Stavelin at truslene aldri ble mer enn trusler og at de dreide seg om en nabokrangel og misnøye med en av hennes ledere med skarp kritikk av en grunneier. Men både hun og Torunn Nerdalen er storfornøyd med at avisa er blitt en arena for en livlig lokaldebatt.
– Både gjennom leserbrev og ved at folk blir synlige i våre saker, har avisa bidratt til dette. Men det er en stor utfordring i et lite samfunn som dette å få folk til å tore å uttale seg om noe offentlig. Det er ikke heller alltid like lett å framstå som kritisk presse i et bittelite lokalsamfunn, men det er absolutt på vår ambisjonsliste. Vi prøver å være en vaktbikkje for innbyggerne, kommenterer redaktøren, som mener at bygda gjennom oppstarten av en avis har fått et nytt maktapparat.
– Men mest som et maktapparat ved siden av de andre. Folk har fått en ny kanal å bruke, og vår makt ligger mest i å korrigere de andre maktapparatene i kommunen.
10 prosent stemmetak
At den største eieren i avisa er Åmli kommune, har ikke skapt noen problemer for avisa, hevder Stavelin.
Mens Mjåvatn viser til at aksjene er spredd på i alt 107 privatpersoner, lag, foreninger, næringsliv og altså Åmli kommune.
– Kommunen sitter på 36,66 prosent av avisas aksjekapital på 547.000 kroner, men ingen kan stemme for mer enn 10 prosent av stemmene, forteller Mjåvatn.
Han forklarer dette med at man slik har gardert seg mot uheldige oppkjøp utenfra.
– Det er ingen som ser for seg utbytte av dette prosjektet. For Åmli er verdien av å bygge identitet og stimulere til aktivitet og utvikling gjennom avisen det viktigste.
Frykter ikke de store
Over 80 prosent av husstandene i Åmli holder Agderposten, men selv om Agderposten har en lokal medarbeider som sørger for stoff til to sider i uka, betrakter ikke Stavelin fylkesavisen som noen reell konkurrent på det redaksjonelle.
– Vi kan aldri slå Agderposten på nyheter, men vi kan slå dem på grundighet og ved å være på plass der ting skjer i Åmli, sier Inger Stavelin. Hun mener at behovet i Åmli for lokalt stoff er så stort, at skulle Agderposten vært en seriøs konkurrent til ÅmliAvisa, burde «storebror» i Arendal helst hatt en ukentlig Åmli-seksjon.
Dekket bord
Samme tanke gjør redaktør Bjørn Ivar Haugen seg, når det gjelder Gauldalspostens forhold til Adresseavisen.
– Heldigvis for oss, så tar ikke Adressa eller andre større aviser tak i det som skjer her i Midtre Gauldal, bemerker Haugen. I Adressa jobbet han mye på sporten, og ifølge han selv var lokaldekninga en av hans kjepphester der.
– Mens vi før var mye ute og dekket distriktene, erfarte jeg at avisa etter overgangen til tabloid ble mer spisset. Man nedprioriterte det lokale, og i den grad vi skrev om sport i distriktene, var fokus på toppnavn med nasjonal status.
– På den måten gikk Gauldalsposten til dekket bord, uttaler Haugen.
Nærhet og trygghet
Han tror dessuten at de større mediehusenes satsing på nett er en fordel for de superlokale avisene.
– Med begrensede ressurser må du prioritere. De store har prioritert nett på bekostning av det lokale, og det har åpnet et marked for små lokalaviser. I tida framover tror jeg du enten må tenke nasjonalt eller superlokalt, sier Haugen.
Mens Inger Stavelin også ser «tryggheten» som et argument for lokalaviser som Gausdalsposten og hennes egen ÅmliAvisa.
– Mye av det som skjer på det nasjonale og globale plan blir nokså abstrakt for mange. Da er det godt med det nære. Folk forstår og er interessert i det lokale.
