Skrev jubileumsbok på fire uker

De minste avisene spås en lysende framtid. Det var gjennomgangstonen da Gard Espeland presenterte boka «Lokalavisa nær og kjær», som han skrev på fire uker.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Interessen fra medier og avisvenner var upåklagelig da Landslaget for Lokalaviser (LLA) presenterte boka, i anledning sitt 30-årsjubileum.

– Den ble skrevet i et journalistisk tempo, sier frilansjournalist og bokforfatter Gard Espeland til Journalisten. Presentasjonen fant passende nok sted på Presseklubben i Oslo.

Lokalsamfunnenes lim

«Lokalavisa nær og kjær» er trolig den første presseboka som bare fokuserer på de typiske lokale avisene i Norge, og tar for seg deres historie, oppgaver og framtidsutsikter. Forfatteren legger vekt på lokalavisens funksjon som lim og identitetsskaper i bygder, tettsteder og bydeler landet rundt.

Espeland har skrevet det aller meste av de 180 sidene i boka selv. Den inneholder imidlertid også en rekke gratulasjons- og hilsningsartikler, samt faktaoversikter om LLA og medlemsavisene. I tillegg er 12 av sidene viet en temaartikkel om livet i vestlandske småaviser, forfattet av Elsebeth Frey og publisert i Journalisten i oktober 2005.

1,5 millioner lesere

LLA har over 100 medlemsaviser, men boka handler om alle de 137 norske avisene som kommer ut én til tre ganger i uka. Disse superlokale avisene har et opplag på om lag 520.000, og trolig over 1,5 millioner lesere.

– LLA-avisene har opplevd en nær sensasjonell opplagsframgang de siste 14 årene. De er viktige for å opprettholde en differensiert presse, som er målet med pressestøtten. I gruppa lokale nummer to-dagsaviser har vi nemlig nå igjen bare Telemarksavisa og Tromsø, viste Espeland til i sin presentasjon.

På bakgrunn av de minste avisenes suksess spådde han at sensasjonsoppslagene, der avisene strekker seg lenger enn det er grunnlag for, er på vei ut.

– Slikt blir avslørt i gjennomsiktige lokalsamfunn, sa han.

Frykten for nettet

Espeland viste til eksempler på at lokale nettaviser kan bli leie konkurrenter også for de mindre papiravisene, men foreløpig trøster han seg blant annet med at nettvariantene presentasjonsmessig befinner seg på steinalderstadiet.

I en av hilsningsartiklene spår kulturminister Trond Giske at lokalavisene får en lang og lys framtid. Det samme gjør seniorforsker ved Institutt for Journalistikk, og aviselsker, Sigurd Høst. Under boklanseringen ga han til gode en svært optimistisk analyse av situasjonen for LLA-avisene. Høst ville likevel ikke fastslå kategorisk at LLA vil kunne feire 50- og 60-årsjubileum.

– Framtiden for lokalavisene ser veldig lys ut. Men det er både skyer på himmelen og gjedder i sivet, sa han.

Usikkerhetsfaktorer

Høst trakk fram en rekke usikkerhetsfaktorer for de minste avisene, i stor grad sammenfallende med det Espeland omtaler i boka:

* Kommunesammenslåinger

* Pressestøtten

* Utviklingen på nettet, spesielt for rubrikkannonser

* Postens prispolitikk

* Utviklingen på eiersiden, inkludert grådighet blant eiere

* Lokale gratisaviser

Spenningen, og uroen, er stor i avisbransjen når det gjelder konkurransen fra internett. Høst har imidlertid ikke tro på at nettaviser kommer til å utgjøre noen reell konkurranse for fådagersavisene.

Tilløp til panikk

– Det er tilløp til panikk hos papiravisene, og en usikkerhet jeg aldri har opplevd. Lokalavisene behøver imidlertid ikke delta i konkurransen om hurtighet. Folk bruker nettet til andre ting enn å lese lokale nyheter. Det blir stadig etablert nye ukeaviser på papir, altså de seineste av de seine når det gjelder nyheter. Lokalavisene er unnværlige og fyller et nærmest umettelig behov for nærnyheter. De er nære og kjære, konkluderte Sigurd Høst, og viste til undersøkelser som fastslår at nesten ni av ti leser fådagersaviser hver uke.

Powered by Labrador CMS