Drøyt 21.000 kroner i Aftenposten

De NJ-organiserte i Aftenposten får et oppgjør med en gjennomsnittlig ramme på 3,6 prosent i år. Det inkluderer både det Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ble enig om sentralt, og hva Aftenposten-klubben har kommet til enighet med ledelsen i avisen om. 

1,21 prosent lokalt

Oppgjøret fordeler seg slik for en gjennomsnittsansatt i Aftenposten med 594.024 kroner i lønn, inkludert grunnlønn, personlig tillegg og stilligstillegg:

• Det sentrale oppgjøret på 10.000 kroner flatt tillegg utgjør 1,68 prosent.

• Det lokale tillegget er fremforhandlet som et generelt tillegg på 1,21 prosent. For en gjennomsnittsansatt i avisen utgjør det 7.200 kroner.

• I tillegg utgjør økte ulempesatser 0,3 prosent – eller 1.800 kroner, og ansiennitetsopprykk 0,21 prosent, eller 1.273 kroner.

• Det er også satt av 1.100 kroner per ansatt i snitt til en redaktørpott. Det utgjør 0,19 prosent.

Aftenposten valgte å prioritere et prosentoppgjør fremfor et flatt tillegg i år. Det er noe som kommer de best lønnede journalistene til gode.

Klubbleder Knut Nygaard begrunner valget blant annet med at det  sentral ble gitt et flatt tillegg.

– Og så er det en erkjennelse av at folk som har god lønn har hatt en dårlig nominell lønnsvekst. Det er et håndslag til de av våre medlemmer som av forskjellige grunner har over gjennomsnittlig lønn. Men jeg tror ikke utslagene her blir veldig store. 

Kan selges

Klubblederen sier det ikke rett ut, men det skinner gjennom at han er fornøyd med helheten i årets oppgjør. 

– Det er ikke et oppgjør som henter inn noe av etterslepet vi har pådratt os gjennom mange år. Men drøyt 21.000 kroner i snitt er penger det og. Vi er ikke fryktelig misfornøyd.

Særlig er han glad for økte ulempesatser. Vakttillegget for dem som jobber fra 1 til 5 på natta er doblet fra 400 til 800 kroner. Tillegget for kveldsvakter fra klokka 18 til 21 er økt med 50 prosent fra 200 til 300 kroner. 

– Økningen i ulempesatsene gjør at vi kan selge dette med et smil utad. 

Ulempe

Nygaard mener ulempeendringene var viktig å få på plass av flere grunner. De som påføres slike ulemper skal få kompensasjon for det, sier han.

– Så er det ofte slik at de som går de verste vaktene er yngre medarbeidere. Det er folk som ikke har de høyeste lønningene.

– Også ser vi at mediebruken er i endring. Det vil sannsynligvis føre til mer ulempejobbing. Det tar vi høyde for med den ulempeprofilen vi nå har fått på plass.