Stor lønnsundersøkelse:
Jevnstor lønnsvekst mellom redaktører og journalister i 23 store mediehus – journalistene fikk 0,4 prosentpoeng mer enn toppsjefene

Topplederne og journalistene i 23 av Norges største mediebedrifter fikk tilnærmet samme prosentmessige lønnsvekst fra 2016 til i fjor. Det viser en undersøkelse som Journalisten har gjennomført.

Identiske ledere i de 23 mediehusene økte i gjennomsnitt lønnen med 2,7 prosent fra 2016 til fjor. Et vektet gjennomsnittlig utvalg av identiske journalister i de samme mediehusene økte lønnen med 3,1 prosent.

Det er den jevneste lønnsveksten mellom redaktører og journalister som Journalisten noen gang har målt, sammenlignet med tilsvarende undersøkelser for perioden 2000 til 2006 og for årene 2007 til 2013*.

I snitt hadde topplederen i utvalget en lønn på 1.936.000 kroner for to år siden. Dette økte med knapt 52.000 kroner til 1.988.000 kroner i fjor.

Disse ledernes lønnsøkning er altså 0,4 prosentpoeng lavere enn hva journalistene fikk i de samme bedriftene:

Et vektet gjennomsnitt viser at de organiserte i Norsk Journalistlag (NJ) i utvalget økte lønnen med 3,1 prosent fra 641.000 for to år siden til 661.000 i fjor.

Se tabell med alle tallene i Journalistens undersøkelse nedenfor.

Antallet NJ-organiserte i de 23 bedriftene er 2.520, noe som tilsvarer 65 prosent av journalistene i NJ og Mediebedriftenes Landsforenings omforente lønnsstatistikk for identiske personer. NJ/MBL-statistikken viser at 3.838 identiske journalister økte lønnen med 3,2 prosent fra 626.000 i 2016 til 646.000 kroner i fjor.

Bonus hos de største

Journalistens gjennomgang viser at det er få redaktører som har fått utbetalt bonus de to siste årene. Unntakene gjelder redaktørene i Aftenposten, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og VG.

Fem redaktører fikk i gjennomsnitt 805.000 kroner i bonus i 2016. Dette tallet er nær halvert til i gjennomsnitt 454.000 kroner i fjor.

VG er ikke med i gjennomsnittene for lederlønn ovenfor ettersom Gard Steiro overtok roret fra Torry Pedersen fra januar i fjor. Mens sistnevnte hadde en lønn på 4,5 millioner kroner i 2016, står Gard Steiro oppført med en lønn på 3,2 millioner kroner for fjoråret - for begge er utbetalte bonuser inkludert (se fler detaljer om undersøkelsen i faktaboks).

Til deg som leser på mobil: Saken fortsetter under bildet og faktaboksen.

Lønnsadelen

Fjorårets lønnsvinner er Aller Medias toppsjef Dag Birger Sørsdahl med knapt 4,2 millioner kroner i lønn. Han hadde også en solid lønnsvekst på 17,6 prosent fra året før.

Like bak følger Aftenpostens Espen Egil Hansen med en lønn på knapt 3,8 millioner kroner i fjor. Men lavere bonus bidro til at han fikk redusert avlønningen med 11,7 prosent fra året før.

De andre topplederne med over 3 millioner kroner i lønn er i synkende rekkefølge Dagens Næringslivs Amund Djuve med 3,5 millioner kroner, nevnte Gard Steiro i VG med 3,2 millioner kroner, TV 2s Olav T. Sandnes med 3,1 millioner kroner og NRKs kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen med 3,0 millioner kroner.

Sammenlign ledernes og journalistenes lønn i tabellen nederst i saken.

Lønnshopp i Nettavisen

Nettavisens mangeårige sjefredaktør Gunnar Stavrum økte lønnen med solide 12 prosent i fjor. Han gikk fra 2,4 millioner kroner i 2016 til 2,7 millioner kroner i fjor. Men det er ifølge notene i regnskapet.

Overfor Journalisten forklarer Stavrum at økningen i 2017 skyldes en bonus som ble utbetalt i fjor som følge av Nettavisens resultat på 16,3 millioner kroner på bunnlinjen i 2016.

– Den resultatavhengige delen utbetales året etter. Nettavisens gode resultat i 2016 ga utslag på 2017-lønnen, sier Stavrum til Journalisten.

I årsregnskapets noter er det oppgitt at inntil 200.000 kroner av lønnen er bonusbasert, men det er ikke spesifisert om - eller hvor mye - av denne som er utbetalt eller opptjent.

Stavrum sier at også at en omlegging av pensjonen i Nettavisen ga ham dårligere pensjonsrettigheter, noe som ble kompensert på fastlønnen.

– Så det er dessverre, sier jeg med ironi, andre årsaker til den lønnsveksten, sier han med henvisning til 12-prosentstallet.

Selv anslår han at han hadde rundt én prosent økning på fastlønnen til fjoråret. Dermed fikk han et noe lavere resultat enn journalistene som hadde en vekst på 1,3 prosent fra 2016 til i fjor.

– Jeg klager ikke. Det er styret og eierne som bestemmer lønnen min.

At det er kun 0,4 prosentpoengs forskjell på lederne og journalistenes lønnsutvikling de to siste årene, tror han er et uttrykk for en enighet om at lønnsforskjellen mellom de to gruppene i Norge ikke bør økes.

Men på spørsmål om det, sier han at det også kan ha sammenheng med mediebransjens situasjon, og at lederne sammen med journalistene viser moderasjon.

– Det vil jeg tro. Vi erkjenner alle at gullårene fra 1980- og 1990-tallet aldri kommer tilbake.

Hegnar med 0 i inntekt

Bergens Tidendes Øyulf Hjertenes fikk et lønnspåslag på 11,2 prosent fra 2,1 til 2,3 millioner kroner, inkludert utbetalt bonus, fra 2016 til i fjor.

Journalisten har tidligere omtalt lønnsfesten blant Klassekampens journalister. Vår undersøkelse viser at også nylig avgått ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen fikk en god prosentmessig lønnsøkning på 10,2 prosent fra 591.000 til 651.000 kroner.

Braanen er redaktøren med lavest lønn i utvalget, med unntak for Hegnar Medias Trygve Hegnar, som må være Norges dårligst betalte medietoppleder - i hvert fall når det gjelder lønnsslippen. Hegnar tok ut 0 kroner i lønn i både i 2016 og 2017. Heller ikke utbytte er selskapet belastet.

Daglig leder Marit Skog i Nordlys fikk lønnen barbert med en firedel fra 1,6 til 1,2 millioner kroner.

Romerikes Blads Magne Storedal fikk lønnen redusert med 14,1 prosent fra nær 1,3 millioner kroner for to år siden til 1,1 millioner kroner i fjor.

VGTVs nå avgåtte toppsjef Helje Solberg gikk ned 5 prosent til knapt 2,2 millioner kroner.

TV 2s toppsjef Olav T. Sandnes står med uendret lønn på 3.060.000 for begge årene.

Konsernsjefer

Av konsernsjefene - som for øvrig ikke er med i utvalget nedenfor - fikk Schibsted Rolv Erik Ryssdal en økning på 11,6 prosent fra 2016 til i fjor. Grunnlønnen økte med 1,7 prosent, men med bonusutbetalinger økte lønnen fra 8,85 i 2016 til 9,9 millioner kroner i fjor.

Amedias Are Stokstad fikk samlet lønn inkludert bonus redusert med 16,6 prosent fra 4,6 til 3,7 millioner kroner i fjor. Men det skyldes bortfall av en engangsutbetaling på én million kroner i forbindelse med salget av Amedia til Amediastiftelsen i 2016. Fastlønnen til Stokstad økte med 5,4 prosent fra 3,7 til 3,9 millioner kroner.

I Polaris Media fikk Per Axel Koch redusert lønnen med 9,5 prosent fra 3,3 til 2,9 millioner kroner. Nedgangen skyldes at han fikk 400.000 i bonus i 2016, men ingenting i fjor. Kochs fastlønn økte med 3,8 prosent til nettopp 2,9 millioner kroner.

Avtoppende konsernsjef Espen Asheim i Egmont Publishing økte lønnen med solid 24,5 prosent fra 3,5 til 4,4 millioner kroner i fjor. I notene heter det at deler av lønnen er resultatavhengig, men det er ikke spesifisert hvor mye av lønnen som er bonus.

I Bonnier Media, som nå er under avvikling, fikk Trond Juliussen lønnen økt med 4,8 prosent fra 1,9 til 2,0 millioner kroner. En bonus på 550.000 i fjor bidrar imidlertid sterkt til det. Fastlønnen til Juliussen ble redusert med 22 prosent fra 1,9 til 1,5 millioner kroner.

Noter til oversikten:

*Utvalget mediehus har endret seg noe fra forrige lignende undersøkelse i 2014.

Aller Media har hatt avvikende regnskapsår i perioden. Bergensavisen, Mastiff, Nationen, NTB, VG og Vårt Land har skiftet leder i perioden. Varden og Oppland Arbeiderblad har hatt samme redaktør i perioden, men skifter på ledersiden, som lederlønntallene er rapportert for. Nordlys' Marit Skog er daglig leder, ikke redaktør. Dagbladets John Arne Markussen, Klassekampens Bjørgulv Braanen, Trønder-Avisas Arve Løberg og VGTVs Helje Solberg har fratrådt etter 2017. Morgenbladets Anna B. Jenssen hadde permisjon i 2016 og deler av 2017. Arbeidesforholdet til Eivind Ljøstad ble overført fra Schibsted Norge til Fædrelandsvennen i løpet av 2016.