Keshvari mener mediene ikke kan unntas kritikk

I en kronikk i Aftenposten tar stortingsrepresentant Mazyar Keshvari i Fremskrittspartiet et oppgjør med mediene. Keshvari mener å se at de etaberte mediene fremstår mer og mer spisset i saker, særlig knyttet til innvandring. Og at de ofte er falske nyheter.

Falske nyheter

På spørsmål fra Journalisten definerer han falske nyheter med noe som ikke er riktig eller sannferdig. Det kan være bevisst eller ubevisst at saken fremstår som den gjør. Og han er skjønt enig i at det er forskjell på vinklig og kommentarer.

– Falske nyheter kan skape premiss for uriktig oppfatning av sakens kjerne.

Han forteller at det i innvandringssaker ofte handler mer om følelser og reaksjoner fremfor fakta. Det mener Keshvari vil ramme begge sider av bordet. Både de som ønsker strengere restriksjoner knyttet til innvandring, og de som er langt mer liberale. Når følelsene overdøver fakta vil premisset for debatten kunne bli feil og begge sider av bordet blir gjenstand for hets.

Keshvari viser til utvisningssaken til Mahad Mahamud, hvor TV 2 tidligere meldte at mannen var et offer for Listhaugs knallharde linje. Men utvisningssaken, sier han, begynte i 2013. Altså før Listhaug ble innvandringsminister.

Ferskere var det da Aftenposten torsdag intervjuet ham om en annen utvisningssak. Keshvari ble intervjuet av Aftenposten per epost. Dermed burde det være umulig å gjengi feil, mener han. Stortingsrepresentanten forklarer at han uttalte seg på generelt grunnlag og ikke om familien konkret.

– Og så opplever jeg at Aftenposten skriver at jeg mener familien aldri skulle fått opphold i Norge. Jeg har ikke sagt det og kan dokumentere det svart på hvitt.

Han har sågar delt korrespondansen mellom seg og journalisten. Bildene av epostene ser du under.

Ansvar

Og når saken går videre til andre medier, følger nettdebatten etter. Det er kanskje ikke mediene som skriver hatet som kommer til syne i debattrådene, sier han, men det er mediene som skaper grobunn for holdningene.

Han presiserer at det ikke er journalisten i saken som har gjort feilen, men desken. Aftenposten har for øvrig beklaget det hele. Det har også Nettavisen måttet gjøre. De plukket nemlig opp Aftenpostens sak uten å gjøre noen faktasjekk selv.

– De plukker den opp helt ukritisk. Uten å gjøre noe forarbeid. Og så skriver de en ingress hvor de slår fast at jeg mener familien aldri burde fått oppholdstillatelse. Alle medier er ansvarlig for det de publiserer. Det holder ikke å si at Aftenposten skrev det først.

I en kommentarartikkel i Aftenposten bruker Keshvari flere eksempler. Som da Sylvi Listhaug var med Redningsselskapet til Middelhavet. Et annet eksempel er tidligere justisminister Anders Anundsens brenning av Tønsbergs Blad i peisen hjemme. Dette mener Keshvari var en morsomhet. Selv om Anundsen i tråden under fotografiet skriver at han vil kutte Facebook-vennskapet til flere journalister og oppfordrer sine venner som holder avisen om å si opp sine abonnement. Keshvari mener Anundsen ikke har brent avisen i protest.

– Det er ikke slik jeg oppfatter det når jeg ser den. Det er ikke grunnlag for å si at han brenner aviser i protest.

Mediene må lære seg å vise evne til selvkritikk. Det er de for lite flinke til i dag, mener han. Så langt mener han ikke å kunne se tegn til forbedringer.

– Når mediene mener de aldri gjør feil, er det et problem for samfunnet. Jeg er enig med Åmås i at mediene er viktige samfunnsaktører og institusjoner og derfor bør de også være etterrettelige og rettferdige.

Steilere

Han mener at av og til kan nettsteder som bevisst driver med falske nyheter ha like stor troverdighet som de tradisjonelle mediene. Han forteller at folk klikker på sakene til disse nettsidene og at de blir godt lest.

– Det sier noe om medienes troverdighet når disse andre nettstedene får stor trafikk og stor troverdighet.

– Mener du at lesertall og troverdighet er samme sak?

– Lesertall sier noe om troverdighet. Kan ikke se bort fra disse.

Samfunnsdiskursen er blitt steilere. Polemikken mot mediene som aktører som begår falske nyheter er forsterket. Men er det formålstjenelig? Bidrar det ikke til å svekke demokratiet om fremstående politikere mistenkeliggjør mediene?

– Det er helt nødvendig med denne kritikken. De kan ikke unntas den. Derfor er det helt nødvendig å påpeke dette. Jeg er ikke med på at det kan svekke samfunnet.