– Ikke noe nederlag
Schibsted og fusjonspartnerne går nå videre med Media Norge-prosessen. Medietilsynet vil likevel ikke kalle vedtaket et nederlag.
I en pressemelding slår Schibsted fast at Media Norge-partene nå vil fortsette arbeidet og prosessen med å etablere det nye storkonsernet, innenfor de rammene som er bestemt av medieeierskapsloven og de forutsetningene som klagenemnda har lagt til grunn i sin beslutning:
Det betyr at:
· Schibsteds aksjer i Stavanger Aftenblad blir omgjort til aksjer i Media Norge, og vil dermed være omfattet av Schibsteds avtalefestede nedsalgsforpliktelse i Media Norge (ned til 50,1 proesents eierandel).
· Schibsted selger sin eierpost i Adresseavisen ASA på 34,3 prosent og selger seg ned til 40 prosent i Harstad Tidende Gruppen.
Langt på vei enige
Klagenemnda er enig med Medietilsynet i begge deler av lovgrunnlaget for å nedlegge forbud mot Media Norge. Uten en forpliktende avtale om nedsalg i Adresseavisen og HTG ender Schibsted over lovens grense på 33,3 prosent av dagspresseopplaget i Norge.
Etter nemndas oppfatning er det ingen andre forhold ved fusjonsavtalen som skulle tilsi at den ikke strider mot lovens hovedformål om å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud.
En enstemmig nemnd har imidlertid lagt avgjørende vekt på Schibsteds tilbud om nedsalg. Etter et nedsalg i Adressa og HTG vil Schibsteds opplagsandel i Norge ligge på 31,8 prosent, basert på 2006-tallene. 2007-opplagene viser ikke store endringer i denne andelen.
Klagenemnda finner, i mtosetning til Medietilsynet, ikke at Schibsteds eierstilling i elektroniske medier tilsier inngrep. Heller ikke sammensetningen av Schibsteds avisportefølje tilsier at forbud mot Media Norge-fusjonen, konkuderer nemnda.
– Ikke noe nederlag
Områdeleder i Medietilsynet, Gudbrand Guthus, har ledet tilsynets arbeid med Media Norge-fusjonen. Tilsynet la i fjor sommer ned forbud mot fusjonen. Guthus vil ikke gå med på at han og utvalget har lidd et klart nederlag i saken.
– Dette er viktige avklaringer fra klagenemndas side, og de gir oss veldig gode signaler.
– Gode signaler?
– Relativt klare signaler. Vi ser at nemnda i veldig stor grad følger vår lovanvendelse i saken, og at fusjonen i utgangspunktet var i strid med loven. De har også samme tankegang når det gjelder minnelig løsning. Det er vi tilfreds med.
«Nyanseforskjell»
– Men konklusjonen deres er en annen?
– Ja. Nemnda bekrefter at vi kunne legge til grunn det vi gjorde, men deres endelige vurderinger er litt annerledes. Det er nyanseforskjell i hvordan nemnda vektlegger elektroniske medier og regionavisenes stilling. Det tar vi til etterretning, og det er ikke noe problematisk for oss. Vi setter pris på en avklaring av hvordan loven skal tolkes, og det vil naturligvis danne mønster for vårt arbeid videre. Vi har ikke problemer med det.
– Er det noe som skuffer deg i klagenemndas argumentasjon?
– Nei, ikke noe spesielt. Vi tar konklusjonen deres til etterretning, og finner ikke noen grunn til å uttrykke skuffelse.
Klagenendas vedtak