«Mange medieledere er trygge i troen på sin egen organisasjon, men dette årets undersøkelse viser et alarmerende fall i troen på journalistikkens framtid på bare noen få år. Bare fire av ti, 41 prosent, svarer at de har sterk tro (confidence, red. anm.)».
For tre år siden var tilsvarende tall 60 prosent.
Dette fastslår forfatterne av en fersk rapport fra Reuters Institute om trender og spådommer for journalistikk og teknologi.
De har spurt totalt 326 ledere av digitale medier fra totalt 51 ulike land og selvstyreområder, om utsynet for journalistikk i det nye året.
Mens 41 prosent svarer «confident», svarer 17 prosent «not confident» om journalistikkens framtid på vei inn i 2025.
Tross sviktende tro på vegne av journalistikken oppgir 56 prosent av respondentene at de har troen på økonomien til medieselskapene de selv tilhører.
– Økonomi og politisk landskap
VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro omtalte selv enkelte av punktene fra rapporten i VG-podkasten «Mediebobler» i helga, og sa der at det gjorde inntrykk å høre om den mørke dreiningen i synet på journalistikkens framtid.
– Det handler nok en del om økonomi, men også ganske mye om det politiske landskapet, sier Steiro i podkasten.
Han viser til avisnedleggelser, svekkelse av store nyhetsbyråer og sterk bekymring rundt kursvalgene til de store teknologiselskapene. Diskusjonen i podkasten kommer i den forbindelse blant annet inn på Facebooks nylige melding om kutt av faktasjekkere.
– Det som viser seg, er at journalistikken har veldig dårlige rammevilkår hos de store og utrolig mektige sosiale mediene og plattformene, fordi de er så skiftende, sier Steiro videre.
– Mange rammes hardt
Overfor Journalisten sier Steiro at han, da han selv svarte om utsynet på journalistikken i undersøkelsen, plasserte seg som «confident».
Han understreker at han svarte i norsk kontekst, og at han opplever at norsk journalistikk både holder høy kvalitet og evner å sette dagsorden, avsløre urett og få gjennomslag.
– Jeg går nok med en uro for mediebransjen, medieøkonomien og rammevilkårene for journalistikken, og det finnes mange utfordringer, men journalistikken som sådan tror jeg er robust og sterk også i 2025.
Men internasjonalt er bildet tydeligere, og Steiro sier at han ser på svarene til Reuters-undersøkelsen som foruroligende.
– Mange medier rammes veldig hardt av at de ikke lenger får distribuert innholdet sitt i samme grad i sosiale medier. Over tid har de blitt veldig avhengige av å nå ut til lesere via tredjepart, og det svekker nå journalistikken internasjonalt, sier han.
Steiro peker også på utviklinger i flere land der medier ikke lenger får samme tilgang til politikere og myndighetspersoner, og utfordres av nye medier og influensere som ikke nødvendigvis vektlegger presseetikk eller kritisk journalistikk.
Undersøkelsen bør være en påminnelse om hvor utsatt journalistikken kan bli på sikt, mener VG-sjefen.
– Det er viktig å verne om det vi har i Skandianavia, der vi tross alt har det mye bedre enn i store deler av verden. Men vi kan ikke ta det for gitt.
«Extremely worried»
Reuters-rapporten viser til Chartbeat-tall om at trafikk til nyhetsnettsteder fra Facebook og X/Twitter har falt med henholdsvis 67 prosent og 50 prosent de siste to årene.
Et av funnene fra medieleder-undersøkelsen er utstrakt bekymring for at også trafikk fra søkemotorer, selv om den inntil videre er ganske stabil, kommer til å falle i år. Dette kan for eksempel skje som konsekvens av at søkemotorer tar i bruk KI-oppsummering av nyhetsartikler.
Totalt 74 prosent av respondentene oppgir bekymring for dette: 14 prosent plasserer seg som «extremely worried», 60 prosent som «somewhat worried».
Igjen mener Steiro at norske medier her er bedre rustet enn mange andre steder, siden mange nordmenn har sterke direkte relasjoner til mediene og er vant til å bruke dem direkte.
– Men det kan absolutt bli en utfordring på sikt, hvis man havner i en situasjon der all informasjon ligger på lukkede systemer, og det oppstår brukervaner der man ikke går til primærkilden. Det er absolutt grunn til å følge med på utviklingen, men foreløpig har dette ikke slått helt inn, sier Steiro.
