Advarer mot gravestipend

Lederne for medieorganisasjonene, med Norsk Presseforbunds generalsekretær Kjertsi Løken Stavrum i spissen, sendte onsdag en felles henvendelse til den nye regjeringen. NP, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen og Landslaget for lokalaviser mener det vil være svært uheldig å gjennomføre den rødgrønne regjeringens forslag om prosjektstøtte eller stipendstøtte for journalister.

I brevet ber medieorganisasjonene H/Frp-regjeringen om å prioritere kompetansetiltak som gjør hele bransjen bedre i stand til å lage kvalitetsjournalistikk, framfor enkeltstående gravestipend.

– Problematisk

“Medieorganisasjonene er positive til at regjeringen er opptatt av å styrke vilkårene for kvalitetsjournalistikk og at det i forslaget til statsbudsjett for 2014 legges inn friske penger til dette. Men å legge opp til prosjektstøtte eller stipendstøtte, slik kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet som ble sendt ut 11. oktober, er problematisk av flere grunner”, skriver organisasjonene.

De mener at en slik stipendordning i praksis vil innebære etablering av nytt byråkrati. Organisasjonene tror ikke tiltaket vil få noen vesentlig effekt på det den er ment å styrke, nemlig kvalitetsjournalistikk.

Frykter for uavhengigheten

Organisasjonene oppfatter at et statsopprettet stipend for kvalitetsjournalistikk, altså direktestøtte til konkrete saker som skal publiseres i norske medier, bryter med idealet om en fri og uavhengig presse.

“I praksis vil den kunne undergrave det etikk- og lovetablerte redaktørinstituttet fordi en stipendkomité nødvendigvis må gjøre sine egne vurderinger når det gjelder hvilke prosjekter den vil støtte.  Vi oppfordrer i stedet den nye regjeringen til å prioritere tiltak som kommer en samlet bransje til gode, som satser på de etablerte redaksjonelle miljøene og som særlig sikrer kompetanseløft i de minste og mest ressurssvake redaksjonene”, heter det i brevet til regjeringen.

En ny hverdag

Medieorganisasjonene viser til, slik den nye regjeringen selv trekker fram i sin politiske plattform, at digitaliseringen fører til en helt ny hverdag i mediebransjen. Premissene for publikums deltakelse, produktenes utforming og redaksjonenes arbeidsform endres hurtig.

“Mediepolitikken må derfor stimulere til nyskapning og innovasjon, samtidig som de frie mediers  grunnverdier ivaretas”, skriver de og tar til orde for følgende konkrete forslag til virkemidler:

* Styrk Institutt for journalistikk

Stoltenberg-regjeringen kuttet støtten til IJ med 2,5 millioner kroner i 2013, og foreslår ytterligere kutt på en million kroner i 2014. Medieorganisasjonene mener dette er en svært uheldig prioritering i en tid da bransjen mer enn noen gang har behov for ny kompetanse.

* Ut i redaksjonene

For eksempel kurs i digital research, datavisualisering, etikk og utveksling av fagfolk slik at journalistene kan få tilgang på ny fagkompetanse i egen redaksjon. Kurs som dette bør være i regi av Institutt for journalistikk, mener organisasjonene.

* Hjelp de minste

Forslagsstillerne viser til at det er problematisk for de minste redaksjonene å sende medarbeidere på kurs, rett og slett fordi de er så få og dermed sårbare. Her kan en ordning med finansiering av vikarer/frilansere være aktuelt.

Medieorganisasjonene mener at deres forslag vil bidra til å oppfylle målene i regjeringserklæringen om “å legge til rette for en kvalitetsmessig god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i framtidas digitale mediesamfunn”.