Et fortsatt momsfritak bidrar til kvalitetsjournalistikk og innovasjon på alle plattformer.
Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Den Norske Fagpresses Forening, Norsk Journalistlag, Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening står sammen bak kravet om å bevare fritak for moms på kjøp av aviser og tidsskrifter, og for redusert moms på digitalt redaksjonelt innhold.
Utvalgets forslag
Utvalget er samlet i synet på at norsk presse trenger gode og treffsikre støtteordninger og generelt gode rammebetingelser framover. Utvalgets flertall (9 av 10) ønsker lavmoms (åtte prosent) på kjøp av digitale redaksjonelle tjenester.
Utvalget deler seg i synet på det eksisterende momsfritaket for kjøp av aviser og tidsskrifter. Fem av ti medlemmer vil beholde den nåværende ordningen med nullsats for salg av aviser. Fire av utvalgets medlemmer foreslår å innføre åtte prosent moms og ett medlem ønsker full sats på 25 prosent moms på salg av aviser og tidsskrifter.
De av utvalgets medlemmer som foreslår å innføre åtte prosent moms legger til grunn at en stor del av de pengene staten da får inn (576 av 700 mill.) skal tilbakeføres til avisene i form av direkte tilskudd eller skatterefusjon for redaksjonelle kostnader.
Vår holdning
I 40 år har norske borgere hatt rimeligere tilgang til nyheter, debatt og samfunnsinformasjon gjennom å slippe moms på aviser og tidsskrifter. Momsfritaket er et av samfunnets viktigste virkemidler for å støtte opp om kunnskap om samfunn og politikk. Det er av stor betydning for samfunn og kultur at det utgis mange aviser og tidsskrifter. Samfunnet trenger sterke norske aviser og tidsskrifter som arena for nyhetsformidling og debatt. Aviser og tidsskrifter er en avgjørende forutsetning for en reell ytringsfrihet og et levende deltakerdemokrati. Momsfritaket bidrar til at det i Norge utgis flere avistitler enn i de fleste andre land målt i forhold til folketallet, og ingen andre leser flere aviser enn nordmenn. Vi har en rik flora av tidsskrifter.
Momsfritaket har bidratt til sterke redaksjonelle miljøer, som har gitt rom for utvikling på nye digitale plattformer. I overskuelig framtid vil den redaksjonelle utviklingen på de nye plattformene være avhengig av økonomien i mediehusene, som er basert på inntekter fra kjøperne av papirutgavene.
Det vil være alvorlig for mangfold og kvalitet om det innføres moms på kjøp av aviser og tidsskrifter. Verken borgerne eller mediene er tjent med en slik endring, heller ikke om det innebærer hel eller delvis tilbakeføring av innkrevd moms til bedriftene. En fremtidig mediepolitikk bør ikke starte med å sette i spill det historisk sett mest velfungerende, forutsigbare og objektive bidraget fra samfunnets side.
Innføring av moms vil kunne føre til svekket samfunnsdebatt, mindre mangfold og lavere kvalitet, noe som rammer leserne og samfunnet.
Momsfritaket er en rettferdig ordning som likebehandler alle lesere av aviser og tidsskrifter. En nærmere analyse av tallene fra henholdsvis 1986 og 2008 viser at de største avisene i dag drar nytte av en noe mindre del av momsfritaket enn i 1986. Det er også en ordning som sikrer armlengdes avstand mellom medier og myndigheter.
Norske journalister, redaktører og utgivere oppfordrer på denne bakgrunn Regjeringen til å videreføre momsfritaket for kjøp av aviser og tidsskrifter.
Om omfordelingsalternativet
I dette alternativet foreslås å innføre åtte prosent moms på kjøp av aviser. Forslaget betyr at 700 mill. kr flyttes fra målrettet støtte til den enkelte mediebruker til en mindre og uforutsigbar direkte støtte til mediebedrifter. Det foreslås tilbakeført deler av det innkrevde beløpet, med et tak på 30 mill. kr per mediebedrift. Dette rammer flere store, selvstendige redaksjonelle miljøer, fordi disse avisene må innkreve mer i moms enn de får tilbakeført gjennom den foreslåtte ordningen med fradrag for redaksjonelle kostnader. De står dermed i fare for å måtte be publikum betale mer enn markedet tåler, noe som vil føre til forsterket opplagsnedgang. Innføring av moms på kjøp av aviser vil føre til press på økonomien i avisene. Krav om betydelige kostnadsreduksjoner vil oppstå også for redaksjonene. Det vil i så fall svekke journalistiske miljøer som tradisjonelt har vært betydelige leverandører av dagsordensettende nyheter og viktig, undersøkende journalistikk. Dette vil i så fall skje i en bransje som allerede opplever dramatiske strukturendringer.
Den foreslåtte endringen vil kunne bringe hele momsordningen i fare, fordi endringer krever godkjenning i henhold til EØS-avtalens bestemmelser. Hvis Norge innfører åtte prosent moms på kjøp av aviser og tidsskrifter, må dette behandles etter reglene for statsstøtte. En slik behandling kan i verste fall medføre at Norge må innføre full moms. Forslaget innebærer dessuten at den direkte støtten vil bli mye høyere enn i dag, og det vil være spesielt krevende overfor EØS-avtalen. Dagens ordning, som ble innført før EØS-avtalen ble inngått, kan beholdes så lenge den ikke endres. Det er derfor knyttet stor usikkerhet og risiko til det som foreslås i omfordelingsalternativet.
En støtteordning hvor både eksistens og beløp besluttes hvert år gjennom behandlingen av statsbudsjettet er usikker, og svært utsatt for skiftende politiske vinder. En innføring av åtte prosent moms på salg av aviser og tidsskrifter i dag kan være et første skritt på veien mot 25 prosent moms, slik ett utvalgsmedlem foreslår. En ordning som kan bety en dramatisk forverret situasjon for mange medier og samtidig innebærer at det innføres en helt ny avgift på papiraviser og tidsskrifter.
Redusert moms på digitalt innhold
En stadig større del av mediekonsumet og verdiskapingen er i ferd med å flytte til digitale plattformer. Det er behov for en djerv mediepolitikk for å ivareta de mediepolitiske målene også i den digitale tidsalder.
Et stort flertall i mediestøtteutvalget (9 av 10) har foreslått at momsen på kjøp av digitale redaksjonelle tjenester settes ned fra 25 til åtte prosent. Dette forslaget støtter vi helhjertet opp om. En slik investering fra samfunnets side vil sikre hver enkelt en rimeligere tilgang til nyheter, kultur, fag- og samfunnsdebatt.
Det er gledelig at utvalget nesten enstemmig foreslår at det innføres lavmoms på dette området. Det er urealistisk å tro at det er mulig innenfor rammene av EØS-avtalen å gi digitalt redaksjonelt innhold fritak for moms. Det er imidlertid realistisk at Norge kan redusere momsen for digitalt innhold. Lavmoms på kjøp av digitalt redaksjonelt innhold er i tråd med Norges forpliktelser og rettigheter i EØS-avtalen.
Ordningen kan avgrenses til de mediene som er underlagt ”Lov om redaksjonell fridom”, som er forpliktet på pressens etiske standarder og som driver uavhengig egenproduksjon av innhold. Det betyr aviser, tidsskrifter/fagpresse, ukepresse, etermedier og selvstendige nettmedier.
Vi oppfordrer derfor Regjeringen til å redusere momsen for elektronisk kjøp av redaksjonelle produkter og innholdstjenester.
Nils Øy Norsk Redaktørforening, Per Edgar Kokkvold Norsk Presseforbund, Even Trygve Hansen Den Norske Fagpresses Forening, Elin Floberghagen Norsk Journalistlag, Rune Hetland Landslaget for lokalaviser og Are Stokstad Mediebedriftenes Landsforening
