Mer åpenhet om Riksrevisjonen sikrer uavhengigheten

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert hos Dagsavisen.

Riksrevisjonens rolle som uavhengig kontrollorgan overfor regjeringen og statsforvaltningen er essensiell. Denne institusjonen skal sikre at offentlige midler brukes effektivt og i samsvar med Stortingets intensjoner.

Men hvordan skal denne kontrolløren selv blir kontrollert? Hvordan skal behovet for uavhengighet balansere med kravet til åpenhet?

Uavhengighetens dilemma

For litt over en uke siden var det høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonsutvalgets evaluering av institusjonens virksomhet. Den fikk foregå i langt større stillhet enn da samme komite la frem sine konklusjoner om politikernes alvorlige habilitetsbrudd. Til tross for at Riksrevisjonens tillit er like avgjørende for samfunnet.

Begge våre organisasjoner er opptatt av at Riksrevisjonen må ha frihet til å undersøke alt den mener er nødvendig, uten frykt for politisk innblanding. Samtidig må Stortinget kunne be Riksrevisjonen om å sette i gang særskilte undersøkelser. Historien og diskusjonene på Stortinget viser at denne balansegangen er skjør.

Det er like viktig at rammebetingelsene er tydelige: Riksrevisjonens kontrollvirksomhet skal ikke kunne begrenses av oppfatningen til den som kontrolleres. Denne kan for eksempel ikke definere selv hvilke dokumenter som er «nødvendige» for å utøve kontroll.

Åpenhetens paradoks

Det er ikke nok at Riksrevisjonen er fritt for politisk press, hvis den ikke også er ansvarlig overfor samfunnet den tjener. Innsynsrettigheter er derfor avgjørende.

Sivilsamfunnet må ha krav på mer innsyn i Riksrevisjonens innsamlede data enn i dag. Et eksempel er at institusjonen kan unnta fra offentlighet svar på spørreundersøkelser. 

I 2022 opplevde Aftenposten dette problemet, etter at Riksrevisjonen hadde gjort en undersøkelse blant norske kommuner på miljøfeltet. Svarene på kommunenivå, som Riksrevisjonen hadde strukturert, ble unntatt offentlighet. Dette gir lite mening, all den tid etterspurt data allerede er betalt av fellesskapet. Da bør informasjonen også komme fellesskapet til gode.

Krav om større åpenhet må likeledes gjelde når partiene peker ut enkeltpersonene i Riksrevisjonens ledelse.

Ny klageinstans

Ut fra et rettssikkerhetsperspektiv støtter vi Riksrevisjonsutvalgets forslag om at behandlingen av klagesaker løftes ut av Riksrevisjonen. Det vil da bli større avstand mellom den som avslår innsynskravet og klageinstansen. 

En representant fra sivilsamfunnet må inn i klagenemnda. Samlet sett vil dette styrke grunnlaget for tilliten til uavhengigheten.