LØSE HUNDER: Øystein Aldridge og Cornelia Kristiansen er to av mange unge journalister som har fristet tilværelsen som midlertidig ansatte. Foto: Kathrine Geard
LØSE HUNDER: Øystein Aldridge og Cornelia Kristiansen er to av mange unge journalister som har fristet tilværelsen som midlertidig ansatte. Foto: Kathrine Geard

«Du rykker stadig fremover i køen»

Landsmøtet i NJ setter kampen mot midlertidige ansettelser høyt på agendaen. En vikar og en nylig ansatt forteller om livet som lausbikkje.

Publisert Sist oppdatert

– Sis­te da­gen i Af­ten­pos­ten send­te jeg en av­skjeds­mail til kol­le­ge­ne og tak­ket for sam­ar­bei­det. Da var det fle­re som ble over­ras­ket over at jeg ikke var fast an­satt, sier Cor­ne­lia Kris­tian­sen.

Hun er en av de unge jour­na­lis­te­ne som Norsk Journalistlag (NJ) vil­le kalt «en ty­pisk løs­hund». Det be­tyr at hun ikke har fått seg noen fast jobb, men går mel­lom uli­ke mid­ler­ti­di­ge stil­lin­ger i me­die­bran­sjen.

Kamp­sak for NJ

Tirs­dag 24. mai åp­ner NJ sitt lands­mø­te på Gar­der­mo­en. Ar­bei­det «mot at per­ma­nent be­hov for ar­beids­kraft fyl­les av mid­ler­ti­di­ge an­sat­te» er fo­re­slått som en av de vik­tig­ste sa­ke­ne de nes­te to åre­ne.

I 2006 full­før­te Kris­tian­sen jour­na­list­ut­dan­nin­gen ved Høg­sko­len i Oslo. Sam­me året fikk hun sin før­s­te jour­na­list­jobb som så­kalt prak­sis­vi­kar i Af­ten­pos­ten. Prak­sis­vi­ka­rer må, iføl­ge Af­ten­pos­ten, være un­der ut­dan­ning, og de får lov til å job­be inn­til 15 ti­mer per uke. Kon­trak­te­ne går for et halvt år av gan­gen, og føl­ger stu­die­året.

Si­den 2006 har det gått slag i slag som «løs­hund» for Kris­tian­sen. Hun har job­bet i uli­ke vi­ka­ria­ter i Oslo­puls og de­batt­re­dak­sjo­nen. Tid­li­ge­re i år var hun nødt til å byt­te ar­beids­gi­ver fra Af­ten­pos­ten til Dag­bla­det for­di vi­ka­ria­tet gikk ut. I som­mer skal hun vi­ka­rie­re i Dag­bla­dets de­batt­re­dak­sjon.

Ak­sep­te­rer si­tua­sjo­nen

Det er hen­nes ster­ke øns­ke om å være jour­na­list som gjør at Kris­tian­sen ak­sep­te­rer til­væ­rel­sen som mid­ler­ti­dig.

– Jeg vet at det er en tøff bran­sje, og var for­be­redt på si­tua­sjo­nen på for­hånd. Jeg må gjø­re så godt jeg kan, det er jo opp til en selv å vise seg fram.

Øy­stein Ald­ridge er også tid­li­ge­re streif­dyr og vi­kar­kol­le­ga av Kris­tian­sen. Høs­ten 2009 be­gyn­te han i Oslo­puls – også han i et så­kalt prak­sis­vi­ka­ri­at. Nå i ap­ril fikk han slå rot med fast stil­ling i Af­ten­pos­ten.

– Jeg fikk prø­ve meg som jour­na­list, men så det som en bo­nus hvis jeg fikk fort­set­te. Jeg var for­be­redt på at jeg kan­skje måt­te skif­te både avis og yrke, sier Ald­ridge.

Frust­re­ren­de

De to jour­na­lis­te­ne i slut­ten av 20-åre­ne un­der­stre­ker at de har triv­des i Af­ten­pos­ten med ar­beids­opp­ga­ver, ar­beids­mil­jø og kol­le­ger. Samtidig inn­røm­mer de at li­vet som mid­ler­ti­dig er frust­re­ren­de til ti­der. De må hele ti­den pas­se på å fin­ne ar­beid før kon­trak­ten går ut. Beg­ge har kjøpt bo­lig, men Kris­tian­sen sier at hun hele ti­den er for­be­redt på at inn­tek­ten snart kan ta slutt.

– Det er kre­ven­de å være mid­ler­ti­dig. Jeg må plan­leg­ge for å ha øko­no­misk trygg­het, og jeg har en buf­fer på kon­to­en som jeg kan leve av der­som jeg går uten jobb i en pe­ri­ode. Jeg har tenkt mye på øko­no­mi det sis­te året, nes­ten plag­somt mye. Men så har jeg blitt bed­re på å sty­re øko­no­mi­en også.

Svek­ker jour­na­li­stik­ken

I 2004 skrev Gun­hild Ring Ol­sen ho­ved­opp­ga­ven «Vi­kar­ka­ru­sel­len. Om hvor­dan vi­ka­rers ar­beids­for­hold ut­ford­rer den klas­sis­ke jour­na­list­rol­len». Ho­ved­fun­net hen­nes var at vi­kar­bru­ken kan gå ut over jour­na­li­stik­ken på fle­re uli­ke må­ter.

– Vi­ka­re­ne må strek­ke seg for å be­vi­se hva de kan. Det kan gå ut over etik­ken ved at de strek­ker sa­ker len­ger enn det kan være dek­ning for, slik at de blir lagt mer­ke til. Det er også van­ske­li­ge­re for mid­ler­ti­di­ge å byg­ge kil­de­nett­verk og gå i dyb­den på sa­ker, sier Ol­sen.
Mel­lom­le­de­re som hun in­ter­vju­et trakk dess­uten fram vi­kar­bruk som år­sak til mang­len­de kri­tis­ke spørs­mål på mor­gen­mø­ter.

– År­sa­ken til at en­kel­te vi­ka­rer ikke op­po­ne­rer er at de er av­hen­gi­ge av sje­fens good­will.

Sam­me pro­ble­ma­tikk i dag

Mye har end­ret seg i me­die­bran­sjen si­den Ol­sen, som i dag er læ­rer ved høy­sko­len i Vol­da, le­ver­te sin opp­ga­ve. I 2005 ble be­stem­mel­sen om mid­ler­ti­di­ge an­set­tel­ser i ar­beids­mil­jø­lo­ven end­ret. I 2008 inn­traff fi­nans­kri­sen, noe som før­te til sto­re ned­be­man­nin­ger i bran­sjen. NJ har i til­legg fått gjen­nom­slag for at mid­ler­ti­di­ge og fast an­sat­te i dag får de sam­me lønns­be­tin­gel­se­ne.

Til tross for end­rin­ger i både re­gel­verk og ram­me­vil­kår me­ner Ol­sen at man­ge av hen­nes funn er like gyl­di­ge for den jour­na­lis­tis­ke kva­li­te­ten i dag.

– Jeg vil tro at den sam­me kjerneproblematikken ek­si­ste­rer ennå. Mid­ler­ti­dig­het kan føre til pro­ble­mer på det men­nes­ke­li­ge pla­net, som li­ten fri­tid og li­ten for­ut­sig­bar­het. Usik­ker­he­ten til de mid­ler­ti­di­ge på­vir­ker også jobb­si­tua­sjo­nen.

I ho­ved­opp­ga­ven fant Ol­sen at fa­ren for etis­ke over­tramp er stør­re fra mid­ler­ti­di­ge for­di den usik­re ar­beids­si­tua­sjo­nen gjør at den­ne grup­pen let­te­re tar på seg opp­drag «som stri­der mot egen over­be­vis­ning».

Blir ja-men­nes­ker

Cor­ne­lia Kris­tian­sen er enig i at vi­ka­re­ne let­te­re tar på seg man­ge opp­ga­ver. Men hun har ikke tatt på seg opp­drag hun ikke øns­ker.

– Som mid­ler­ti­dig blir man vel­dig ja-men­nes­ke. Men jeg har ikke opp­levd etis­ke pro­blem­stil­lin­ger som å skri­ve ting jeg selv ikke vil i Af­ten­pos­ten.

Hun er li­ke­vel enig i at vi­kar­bruk går ut over kva­li­te­ten på jour­na­li­stik­ken.

– Ja, det gjør nok det. Det har jo hendt at jeg har valgt let­tes­te ut­vei for­di man ikke har nok tid. Som prak­sis­vi­kar pro­du­se­rer man mer vo­lum på to da­ger enn hva de fas­te gjør, men sa­ke­ne blir nok «let­te­re». Det er også van­ske­li­ge­re å plan­leg­ge når man ikke får vært på jobb hver dag, sier Kris­tian­sen.

Af­ten-re­dak­tør Kjers­ti Lø­ken Stav­rum er ikke be­kym­ret for kva­li­te­ten på jour­na­li­stik­ken som mid­ler­ti­dig an­sat­te pro­du­se­rer.

– Mid­ler­ti­dig an­sat­te er ofte like gode som fast an­sat­te, men er jo gjer­ne mind­re er­far­ne, sier re­dak­tø­ren som selv ble fast an­satt i Af­ten­pos­ten i 1994 et­ter tre år som mid­ler­ti­dig.

Skjer­pet tone

NJ har skjer­pet to­nen kraf­tig i kam­pen for fas­te an­set­tel­ser i nor­ske re­dak­sjo­ner den sis­te ti­den. Tid­li­ge­re i år pub­li­ser­te de en rap­port som kon­klu­de­rer med at fast an­sat­te er blitt er­stat­tet med mid­ler­ti­dig an­sat­te og fri­lan­se­re i nor­ske re­dak­sjo­ner fra 2009 til 2010. Rap­por­ten byg­ger på un­der­sø­kel­ser blant NJs klubb­le­de­re og med­lem­mer un­der 35 år.

To and­re funn fra rap­por­ten er at halv­par­ten av de mid­ler­ti­di­ge opp­le­ver for­skjells­be­hand­ling for­di de ikke er fast an­satt, og at midlertidigtilværelsen er pre­get av usik­ker­het med tan­ke på å etab­le­re seg.

Ar­ran­ger­te al­ter­na­tiv vi­kar­fest

Ver­ken Cor­ne­lia Kris­tian­sen el­ler Øy­stein Ald­ridge er eni­ge i at de har vært for­skjells­be­hand­let. Beg­ge har følt seg in­klu­dert i de re­dak­sjo­ne­ne hvor de har job­bet, og sier at de har fått de sam­me ar­beids­opp­ga­ve­ne.

Da Af­ten­pos­ten i fjor in­vi­ter­te til 150-års­ju­bi­le­um i Fol­ke­tea­te­ret for et år si­den, fikk vi­ka­re­ne li­ke­vel ikke være med.

– Jeg svar­te på en fel­les­mail der det ble opp­ford­ret til å mel­de seg på ju­bi­le­et. Da fikk jeg svar til­ba­ke om at fei­rin­gen kun var for de fas­te an­sat­te, sier Ald­ridge.

– Da var vi litt sin­te.

Or­ga­ni­sa­sjons- og ad­mi­nist­ra­sjons­sjef Kari Stor­slet­ten i Af­ten­pos­ten sier plass­man­gel i Fol­ke­tea­te­ret var år­sa­ken til at vi­ka­re­ne ikke ble in­vi­tert.

– Vi in­vi­ter­te de fast an­sat­te og pen­sjo­nis­te­ne til ju­bi­le­et. Der­for var det ikke plass til vi­ka­re­ne. Men vi in­vi­te­rer vi­ka­re­ne på and­re fel­les­ar­ran­ge­men­ter, sier Stor­slet­ten.

Men vi­ka­re­ne viss­te råd. De ar­ran­ger­te like gjer­ne sin egen al­ter­na­ti­ve vi­kar­fest sam­me dag som 150-års­ju­bi­le­et.

Gal­gen­hu­mor

– Ær­lig talt var det man­ge, meg in­klu­dert, som ble litt for­ban­net da vi ikke fikk være med, og kun­der ble pri­ori­tert i ste­det. Da da­gen kom had­de vi fått ut mye frust­ra­sjon, og var mest opp­tatt av å ha det gøy sam­men. Vi­kar­fes­ten ble vår måte å tak­le det på, sier Kris­tian­sen.

– Men vi satt ikke der og gråt av den grunn. I ste­det lo vi litt og så iro­ni­en i si­tua­sjo­nen. Det vi­ser at vi had­de et snev av gal­gen­hu­mor oppe i det hele, sier Ald­ridge. Kris­tian­sen for­tel­ler at de mid­ler­ti­di­ge ble in­vi­tert med på ju­le­bor­det.

De to tid­li­ge­re kol­le­ge­ne leg­ger li­ke­vel ikke skjul på at vi­ka­re­ne seg imel­lom har snak­ket mye om si­tua­sjo­nen sin. De er beg­ge med­lem­mer av NJ og har del­tatt på mid­ler­ti­dig-sam­lin­ger i NJ-regi. Li­ke­vel har de ikke vært i kon­takt med fag­for­en­in­gen for å dis­ku­te­re pro­ble­me­ne.

– Hvor­for har dere ikke gjort det?

– Jeg vet ikke helt. Jeg har snak­ket mye om te­ma­et med and­re vi­ka­rer, men det kan hen­de at det har med vår ge­ne­ra­sjo­nen å gjø­re. Kan­skje vi er for in­di­vi­dua­lis­tis­ke, sier Kris­tian­sen.

Fle­re bein

Jour­na­list­stu­den­te­ne føl­ger også ut­vik­lin­gen i bran­sjen. I no­vem­ber i fjor ar­ran­ger­te stu­dent An­ne­mar­te No­re­vik Gas­mann ved Høgskulen i Vol­da en pa­nel­de­batt om vi­kar­bruk i me­die­bran­sjen. Hun sier stu­den­te­ne er vel­dig opp­tatt av te­ma­et. Men hun er ikke enig i at de er redd for hva slags si­tua­sjon de skal hav­ne i et­ter stu­die­ne.

– Det er in­gen som fryk­ter det de skal ut i. Vi vil jo job­be in­nen­for me­di­ene. Dess­uten er det bed­re ti­der og mer op­ti­mis­me i bran­sjen nå. Men man­ge fø­ler nok at jour­na­list­ut­dan­nin­gen ikke er nok. Der­for fort­set­ter man­ge på an­nen ut­dan­ning, som ut­vik­lings­stu­di­er el­ler stats­vi­ten­skap, sier Gas­mann.

Nett­opp det er både Øy­stein Ald­ridge og Cor­ne­lia Kris­tian­sen eks­emp­ler på. Ald­ridge har in­gen jour­na­list­ut­dan­ning, men en bache­lor­grad i so­sio­lo­gi fra Uni­ver­si­te­tet i Oslo, og en i kom­mu­ni­ka­sjon og PR fra Han­dels­høy­sko­len BI. I til­legg har han job­bet i stu­dent­avi­sen Uni­ver­si­tas. Kris­tian­sen full­før­te en mas­ter­grad i stats­vi­ten­skap i 2009, og har tatt en­kelt­em­ner i lit­te­ra­tur­vi­ten­skap et­ter det.

– Gra­den i stats­vi­ten­skap tok jeg for­di jeg vil­le ha litt tyng­de som jour­na­list. I til­legg til et leng­re en­ga­sje­ment på de­batt, står uten­riks høyt på øns­ke­lis­ta, sier Kris­tian­sen.

Så langt har hun ikke fått den drøm­men opp­fylt, men hun har ikke gitt opp. Til tross for en usik­ker til­væ­rel­se som mid­ler­ti­dig vil hun fort­set­te jak­ten et­ter en fast jobb som jour­na­list.

Al­ter­na­tiv bran­sje

– Jeg had­de ikke fått den job­ben jeg skal ha i som­mer hvis det ikke had­de vært for alle de kor­te vi­ka­ria­te­ne jeg har hatt det sis­te året. Men der­som jeg ikke får meg fast jobb i lø­pet av tre år vil jeg se meg om et­ter en ny bran­sje, sier Kris­tian­sen, som også de­ler opp­fat­nin­gen at sta­dig fle­re unge jour­na­lis­ter får fle­re bein å stå på.

Gun­hild Ring Ol­sen ro­per et lite var­sku for en ut­vik­ling der jour­na­lis­ter går mid­ler­ti­di­ge i åre­vis.

– Jour­na­lis­te­ne blir slit­ne når de går mid­ler­ti­di­ge over fle­re år. Det er man­ge som ikke or­ker mer hvis mid­ler­ti­dig­he­ten sy­ste­ma­ti­se­res. En slik ut­vik­ling kan føre til at me­die­bran­sjen mis­ter man­ge bra folk, sier Ol­sen.
Hun me­ner li­ke­vel at me­die­nes har be­hov for å tes­te folk før de an­set­ter.

– Det er man­ge som vil inn i jour­na­list­yr­ket, men ar­beids­gi­ver­ne vil ikke for­plik­te seg. I Sve­ri­ge be­skri­ves det­te som He­ming­way-syn­dro­met, som be­tyr at de går og ven­ter på at like gode jour­na­lis­ter som Er­nest He­ming­way skal søke jobb. De an­set­ter ikke van­lig gode jour­na­lis­ter len­ger.

Både Cor­ne­lia Kris­tian­sen og Øy­stein Ald­ridge sier at de for­står me­die­nes be­hov for å tes­te om folk fun­ge­rer. Men det bør ikke pågå for len­ge.

– Jeg syns det er helt greit at de tes­ter folk. Men et år bør være nok. Der­som ar­beids­gi­ve­ren ikke har tenkt til å for­len­ge bør de si ifra i god tid, sier Kris­tian­sen.

[For­fat­te­ren av den­ne sa­ken job­ber som mid­ler­ti­dig for Jour­na­lis­ten.]

Powered by Labrador CMS