Både Anniken Huitfeldt og Tonje Brenna kom selv til VG for å fortelle om sin inhabilitet.
Foto: Rodrigo Freitas / NTB
Ministerne kom selv til VG med avsløringer:
– Å få informasjon på denne måten forplikter
– Vi er ekstra bevisste på at de ikke nødvendigvis presenterer hele saken for oss, sier nyhetsleder.
Oppdatering: VG omtaler at E24 spurte Huitfeldt om ektemannens aksjehandel allerede 14. august. Les mer her.
Det var VG som var først ute med både saken om kunnskapsminister Tonje Brennas inhabilitet tidligere i sommer, og denne uka om innrømmelsene til utenriksminister Anniken Huitfeldt.
I begge tilfellene var de to statsrådene selv som tok kontakt med avisen, opplyser VG i artiklene.
Leder for nyhetsavdelingen i VG, Helle Skjervold, skriver til Journalisten at det hviler et ekstra ansvar på dem når politikere, eller andre maktpersoner, selv tar kontakt og forteller om kritikkverdige forhold.
– Ekstra bevisste
– Vi
gjør naturligvis en intern vurdering av hvorfor kilder, også statsråder, på
eget initiativ oppsøker VG med ulike typer informasjon - også informasjon som
er ufordelaktig for dem, skriver Skjervold.
Hun skriver at VG er ekstra bevisste på at de ikke nødvendigvis blir presentert for hele saken, og at de er forpliktet til å gjøre egne og grundige undersøkelser.
– I begge disse to sakene har vi lagt ned mye arbeid i å
gjøre egne, journalistiske undersøkelser for å grave videre i sakskomplekset.
Ifølge Skjervold gjør VG en helt ordinær nyhetsvurdering av opplysningene når de får henvendelser lik dem fra Brenna og Huitfeldt. Den vurderingen er lik uansett hvordan informasjonen har kommet til deres journalister, forteller hun.
– Vi stiller samme krav til dokumentasjon og nyhetsverdi, og gjør en
vurdering av om dette er en sak vi vil gå videre med eller ei. I tilfellene med
Brenna og Huitfeldt landet vi på at dette ganske åpenbart var viktige saker å
formidle journalistisk, og valgte derfor å sette reportere på, skriver Skjervold.
– Forplikter
For dem er det avgjørende å ha muligheten til å stille spørsmål de mener er journalistisk relevante, og å fremstille saken slik de mener er best, fortsetter hun:
– Det har vi også hatt i disse to sakene.
– Er
det kun positivt hvis sentrale politikere primært kommer til VG med slike
innrømmelser?
– Refleksen
vår, når en slik situasjon oppstår, er helt klar. Å få informasjon på denne
måten forplikter. Vi må være på høyeste tå hev, og jobbe minst like kritisk med
informasjonen i denne typen situasjoner som vi ville gjort om utgangspunktet
var at statsråden ikke selv hadde tatt kontakt med oss.
Statsrådene selv må svare for hvorfor de henvender seg til nettopp VG, skriver Skjervold, og legger til at VG forstår at politikere og andre maktpersoner har strategier når de går ut i mediene med informasjon.
– Jobben vår er uansett å gå kritisk til verks, og spesielt i disse tilfellene, avslutter hun.