Ustyrlig nysgjerrighet er Asbjørn Svarstads viktigste verktøy

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Asbjørn Svarstad er fri fastlanser i Berlin og foredragsholder.

Les alle morgenrutinene her

– Kaffe eller te?

– Litervis med ravnsvart kaffe i timene før de åpner kneipa Zwiebelfisch.

– Hva har du på nattbordet?

– Den siste mursteinen om Albert Speer, en norsk bibel og en tysk koran. Alle tre handler om hvordan det – med hjelp av noen godt fortalte historier og et skikkelig propagandaapparat – går an å narre vettet av de fleste.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Welt, FAZ, Süddeutsche, Tagesspiegel, Spiegel, Focus og Berliner Zeitung. Og – selvsagt – Bild Zeitung, samt tre-fire norske.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Nordahl Griegs grav funnet i Berlin.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Der hvor ingen andre gidder å snuse – for eksempel gjennom direkte kontakt med levende mennesker. Ganske gammeldags.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Bob Dylan. Det hadde vært bedre enn seks i lotto. Jeg morer meg daglig over hans perfide tekster, så det ville ikke være noe problem å finne ting å snakke om.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– «Hva driver jeg med nå?»

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Ustyrlig nysgjerrighet.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg elsker å følge Dunja Hayali på TV-stasjonen ZDF. Hun oppsøker de verste skrikhalsene og spør dem direkte om hva de egentlig driver med. Svarene blir som regel til viktige øyenåpnere, fordi Hayali lar objektene sine få snakke ut – og det også uten den dårlig skjulte forakten som får skinne gjennom hos alt for mange kolleger.  

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Vet ikke hvorfor du tar det for gitt at norske medier irriterer meg. Den motebølgen der gidder jeg nemlig ikke å være med på. Hvis jeg absolutt skal knirke, så måtte det være over mangelen på reportere som kan fange opp tyske saker fra tyske medier – og ikke må gå veien om ett eller annet engelskspråkelig dusteorgan. Kan vi som lever av å selge fisk, olje og gass virkelig nøye oss med å betrakte Tyskland med britiske og/eller amerikanske øyne?

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Det samme som alltid har vært viktig: Å levere de gode, trendsettende, underholdende historiene – velskrevet og gjerne flott illustrert. Vite hva som opptar folk og presentere problemstillingene på en slik måte at brukerne ikke får mistanke om at de utsettes for journalisters personlige syn på saker og ting.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Endelig ble frilanseren i Berlin bedt om å sette tingene på plass. Og det på tre linjer. Tuller du?

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Under den tyske valgkampen, greide kanalen ARD å finne en sprell levende kvinne fra nederste hylle. Dama fortalte nøkternt om et langt liv med vaskejobber og totalt urimelige vikarkontrakter. Nå sitter hun kreftsjuk med sin sveltihjel-pensjon og er rasende på det sosialdemokratiske partiet – som bærer en stor del av det politiske ansvaret for millioner av tyskeres sosiale misære. For de intetanende levebrødspolitikerne i tevepanelet må det ha føltes som å bli rundjult av julenissen, da Kjernevelgeren deres kom og fortalte i klartekst om virkeligheten(e) ute i samfunnet. Tror det var denne munnrappe kvinnen som fikk meg til å skjønne hvor dramatisk bruddet var i ferd med å bli mellom «folkepartiet» og folket.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Noe slikt har jeg aldri forsøkt.

– Når logger du av for kvelden?

– Det hender at jeg slår av ringesignalet mellom tre og åtte om morgenen.