Motstand mot offentlighet

Mange av de nye sikkerhetsreglene som Sametinget har ute på høring handler om journalister. Lederen i Samisk journalistforbund, Liv Inger Somby, mener de nye forslagene vil skape større avstand mellom Sametinget og folket.

– Sametinget bør virkelig revurdere hvilken vei de vil med offentlighet, sier Somby.

Hun tror bakgrunnen for de nye forslagene kan være en rekke negative presseoppslag de siste årene.

Blir mer kritisk

– Men verken vi eller andre nordnorske journalister kommer til å gi opp. Dette gjør at vi kommer til å stille enda flere kritiske spørsmål, varsler Somby.

Forbud mot å ta bilder i kantinen, forbud mot å filme og ta bilder gjennom vinduer og forbud mot å ta bilder eller intervjue ansatte uten direktørens tillatelse kan bli den nye hverdagen for journalister i samefolkets storting.

Nyhetsredaktør i Ságat, Tor Kjetil Kristoffersen, synes forslaget fra Sametinget er merkelig og lite gjennomtenkt.

– Sametinget har allerede et problem med at de er for usynlige i media. Da er det merkelig at de vil legge flere hindringer i veien for journalister som jobber der, sier han.

Sametingspresident Aili Keskitalo forteller at det har vært episoder som filming gjennom vinduer og innbrudd som ligger bak forslaget.

– Det er ikke bare journalister som jobber i sametingsbygget. Andre har også krav på gode arbeidsvilkår, sier hun.

Keskitalo sier det først og fremst er hensynet til de ansatte, og ikke politikerne, som veier tyngst.

– Det handler om folkeskikk. Å spørre om lov før man filmer bør ikke oppfattes som begrensende for pressen, sier sametingspresidenten, og understreker at dette er et høringsforslag.

– Det er sendt ut til høring til redaksjoner nettopp for å få konstruktive innspill til hvordan en skal skape en felles forståelse av spilleregler i sametingsbygget.

Begrenser offentligheten

Kjetil Vaage Øie, høyskolelektor i mediefag ved Høgskolen i Finnmark, er skeptisk.

– Man skulle tro Sametinget var et offentlig rom. Dette er folkets representanter. Jeg tror ikke de har problemer med at de ikke får spise lunsjen sin i fred. Med dette sender de ut et signal om at de har noe å skjule, mer enn å verne om de ansattes matro, mener Vaage Øie.

I journalistikkundervisningen forteller han studenter at alle offentlige dokumenter i hovedregelen er nettopp offentlige.

– Jeg får problemer når jeg skal forklare studentene hvorfor Finnmarkseiendommen (det nye forvaltningsorganet til 95 prosent av all grunnen i Finnmark, red. anm) kan ha lukkede møter og holde tilbake sakslister, og hvorfor Sametinget skal ha en egen unntaksparagraf i offentlighetsloven.

– Men i Finnmark virker det som det er en økende motstand mot offentlighet. Dette føyer seg inn i rekken av flere andre begrensninger som er kommet den siste tiden, sier høyskolelektoren.

I tillegg er en ny unntaksparagraf i offentlighetsloven på trappene. Den nye loven fastslår at det kan gjøres unntak fra innsyn for dokument mellom regjeringen, Sametinget og samiske organisasjonar i saker som gjelder konsultasjoner mellom staten og samiske interesser.

– Med Sametingets forslag og den nye lovparagrafen vil det bli en klar begrensning av utviklingen mot offentlighet og demokrati i Norge, mener han.